Møller-systemet vet å ta vare på historien, og på mange måter er nå et stort hull fylt igjen. 

Perioden da Harald A. Møller jobbet hos Kolberg, Caspary og etterhånden ble Strømmen Auto (Dodge) og samtidig fikk andre førkrigsinteresser begynner å bli vel dokumentert (selv om Møller-samlingen fremdeles mangler en ekte Strømmen bil fra den tiden).

Hvordan virksomheten igjen kom i gang etter krigen, med Volkswagen som opplagt sentrum, er også godt belyst – og illustrert med passende biler.

Men mellomperioden – krigstiden – da Møller var engasjert i Autoindustri som var beskjeftiget med å pushe generatorer konstruert på og produsert av Strømmens Værksted,  har vært et hvitt felt på Møller-kartet.

1932-modell Chevrolet
Men først fant Jon Røhrt, han som er den virkelige ambassadøren for Møller-røttene, en ekte Strømmen generator (ved hjelp av Tor Ivar Volla som lenge jobbet fra kontoret ved siden av mitt, men som i dag er beskjeftiget med andre publikasjoner). Dermed er den broen bygget, den mellom før- og etterkrigstid.

Og i dag kom folk fra Tolfsby-stiftelsen på besøk til importørens anlegg på Frysja og hadde med seg en lys levende, generatorfyrt 1932 Chevrolet lastebil.

Det hører med til historien at nå avdøde Jan Tolfsby var en av tidenes største samlere og gjenbrukere. Han samlet på alt, og det han ikke klarte å bruke – alle de 400 bilene han fant rundt i landet, for eksempel – det ga han bort.

Denne bilen og denne generatoren er noe av det han etterlot seg.

For en eksklusiv krets demonstrerte styremedlem i stiftelsen, Eivind Daldorrf, og medbragt fyrbøter Morten Labråten («Far’min hadde generator, og ’32-Ford min har jeg kjørt på generator i 25 år nå») hvordan man fyrte opp i peisen, hvordan man koblet om fra bensin til gass inne under panseret, og hvordan man testet at gassen som kom strømmende ut foran (CO2 – ganske giftig) var blitt konsentrert nok til at den kunne brenne.

Da var vi klar.

Bakkestart null problem
Jan Møller – hva skal vi kalle ham i denne sammenheng? - de virkelige Møller-røttene i praksis? -  fulgte nøye med. For ham var dette gammelt bekjentskap.  «Jeg var vel 11-12 år da, og fikk lov til å gå ut og starte bilen for far. Sjekket at det brant bra, at det kom gass, så skrudde jeg på tenningen og brukte selvstarteren og regulerte tomgangen og så kunne jeg gå inn til far og fortelle at alt var klart».

Men han slapp alt som fulgte med i etterkant. Tre filtre som skulle renses. Fjerne møkk inne i peisen. Tappe kondensvann. Litt mer omfattende daglig vedlikehold den gang.  

«Men vi fikk fin knott. Forhandleren vår på Hamar, Olrud, hadde egen knottfabrikk. Jeg lurer på om den het Knotten A/S eller no’ sånt jeg...»

Bjørn Erik Skjærvik, leder av Tolfsby-stiftelsen og sjåfør, kjørte noen runder med medbragte passasjerer. Han behersket dobbeltclutching, husket at denne hadde fire gir og ikke bare tre som var vanlig på personbilene, og syntes egentlig at den gikk bra på gass også. Bakkestart var i hvert fall ikke noe problem. Dreiemomentet var der.

Storartet forestilling, og Jon Røhrt har klart å gjenfortelle og illustrere levende enda et viktig kapittel i denne bilbransje-gigantens historie.

Mer om både turen og knott-driften i september-utgaven av Yrkesbil. Er du ikke abonnent? Da kan du bli det her. 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside