Da jeg satt i bilen opp gjennom Tyskland, på vei hjem fra siste Frankfurt-utstilling, den i 2015, kom det en nyhetsmelding som hørtes helt uvirkelig ut.

Volkswagen var tatt på fersken med en jukse-software. Bedrageriet omfattet nesten 500.000 biler.

Det virket for utrolig til at det kunne være sant. Vi skrev litt forsiktig om det på søndagen, men egentlig fikk ikke avsløringen det sensasjonspreget den fortjente før uti neste uke.

Selv syntes jeg for eksempel at tabloidantydningen om at VW kunne risikere 1,8 milliarder i bot virket overdrevet.

I dag vet vi at skandalen omfattet ca. 11 millioner biler, straffene alene beløper seg til mer enn 4 milliarder dollar og erstatningene er vel allerede på over 18.

Toppledelsen gikk. Folk er arrestert og ettersøkt. Rettssaker står i kø. VW-Gruppen må slukke stadig nye bluss-opp branner, og fremdeles dukker det opp nye og ynkelige rester fra skandalen.

Bare det at de til de grader har nedtonet sin før-utstilling-fest, tyder på at VW-Gruppen er blitt litt mer ydmyk.

Tidligere skjedde den i en av de største idrettshallene i utkanten av Frankfurt. Det var så pompøst siste gangen jeg var der, i 2009, at siden har jeg ikke giddet å gå dit.

Andres rapporter, inklusive ex-redaktør Stein Pettersens fra noen år tilbake, har ikke gjort at jeg angret på det fraværet.

Men i år ville jeg se om man kunne oppdage at noe hadde skjedd.

Allerede stedet for arrangementet bekreftet en endring. Nå skjedde presentasjonen i den hallen som i morgen er lokaler for den første av to av utstillingens pressedager – og fra torsdag er det publikum som skal mingle der.

Og det er jo de som virkelig betyr noe. VW-Gruppen må virkelig satse på dem, og gi dem en god følelse av hva Tysklands største På-Leirføtter- organisasjon skal satse på fremover. (I august økte VW leveringene overalt, bortsett fra i Tyskland, der sank de med 11 %).

Matthias Müller, konsernsjefen, var helt klar på et par ting etter at han hadde latt seg kjøre inn av den patetiske nesten to år gamle personbefordreren Sedric, som nå hadde andre farger enn da den debuterte i Genève.

«Business as usual» gjelder ikke lenger, sa han. Og: «Mer transparens og ærlighet hva emisjoner angår».

Og dersom vi setter likhetstegn mellom emisjoner og elektrifisering, dreide resten seg nesten bare om det. 

Vær liksom ikke i tvil om at VW-konsernet skal bli temmelig elektrisk. De skal legge 50 milliarder euro i batterifabrikker – med deres ambisjoner har de behov for 150 gWh kapasitet i 2030.

Dessuten skal de legge ytterligere 20 milliarder i elektromobilitet. Det betyr blant annet at innen 2030 skal hele gruppens portefølje – minst 300 modeller – og da snakker vi også MAN og Scania – være fullstendig elektrifisert.

Og så er det jeg hører på og egentlig irriterer meg mer og mer over at det ikke er et eneste forsiktig ord om kanskje å knappe litt inn på forbruket, og at å kjøpe nytt – uansett hvor teknologisk avansert det er – sannsynligvis ikke gir billett på første rad når man skal se på at kloden reddes.

Slike tall som vi hører, som er like konkrete og engasjerende som å høre på en presentasjon av statsbudsjettet (liksom: hva er egentlig 50 milliarder euro? Hva er egentlig 150 Giga-et-eller-annet?) er kanskje ikke med på å skape nye holdninger når det gjelder publikums forhold til produsentene? 

Og så tenker jeg videre at de konseptbilene vi har sett her, ID Crozz II, den SUV-aktige Elaine, Skodas krystall-nydelige Vision E fra Shanghai-utstillingen tidligere i år – og ikke minst Aicon, en pedal- og rattløs nivå fem selvkjører, at visst er de imponerende, og til dels vellykkede (dere skal høre om noen av dem senere), men trenger vi en Aicon på femmeter&førti? Hadde det ikke vært mer Intelligent (Artificial eller ei) med en Aicon på 2 meter og 200 kg, som hadde klart å gjøre samme jobben?

Og så tenker jeg til sist (nok får være nok, jeg skal tross alt andre steder i kveld) at her er vi – hvor mange? – 1000 kanskje, som hører på en av de ledende produsentene love seg inn i en helt ny «Roadmap E». Som vi antakelig alle burde være glade for.

Men hvem vil allikevel vinne denne mandagsrunden? 

Volkswagen med sine massive visjoner inn i 2030 og videre fremover, eller Elon Musk som trykket på en tast, og dermed fikk en rekke Tesla-eiere i Florida, på desperat jakt fra Irma, forlenget rekkevidden på bilen sin med mange mil. Hvilken historie tror du kommer til å sitte best?

Litt mindre gravalvor kanskje, og litt mer overfladisk fjas, dramatikk og scenografi. Det er vanskelig å se fortsatt suksess for et slikt konsern uten at man greier å engasjere de som lot seg engasjere av Apple og Iphone. Og der er opplagt ikke VW-Gruppen eller de andre tyske produsentene akkurat nå.

Men når det er sagt. Denne forholdvis lav-profil føråpningen av IAA var veldig sympatisk på den måten at egentlig behøver jeg ikke bruke mer tid i den kjempestore hall 3 mer. Alt det nye og interessante var jo også der.

Ikke minst Skodas Aroq, eller Arona – og de mange andre morsomme Seat-ene som vi har holdt oss unna i alt for mange år nå. For første gang fikk jeg se T-Roc sammen med andre biler – den står fremdeles som en påla og viser hvor slapt mye av det andre på den standen er.

Men, slapp av. Jeg kommer tilbake. Det er altfor mye der som trenger spesielle omtaler til at jeg kan holde meg unna.  

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside