Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
- Jeg var jo med og startet Renault-klubben i Norge, sier Trond Hagen foran sine tre ekspedisjonsbiler utstilt på Classic Car Show Denne helgen. Samtlige er Renault 4, fra hvert sitt tiår. En 1963-modell, en 1973, og en 1983. 73-modellen var den første som ble brukt, og under en tur til Nordkapp ble frøet om verdensekspedisjoner sådd. - Vi kjørte Oslo-Nordkapp først, og da vi kom frem ble det sagt «vi skal ikke dra til sørkapp også, da?», forteller Hagen. - Responsen var enkelt og greit «hvor er det?», og fire år senere var vi på vei mot Cape Town. Turen startet i Oslo også denne gang, og gikk ned gjennom Tyrkia og Midtøsten, før de krysset over til Egypt og fortsatte eventyret på det afrikanske kontinent. - Vi var jo gjennom Syria, innom Damaskus. Det hadde ikke gått i dag, sier Hagen, med referanse til det som har skjedd i Syria både i løpet av natten og generelt de siste årene. - Det tok oss nesten ti uker ned, så ble bilene sendt i container hjem igjen. Vi var tre Renault 4, med to personer i hver. På taket hadde Hagen et taktelt. Det ble brukt gjennom nesten hele Afrika. - Løvesikkert, sier han og smiler. USA-kryssing - Tidlig på året i 1961 drev Renault med testing av 4 i Minnesota, og det er et bilde fra den gang vi ville rekonstruere, så vi var der oppe og gjorde det, sier Hagen. På vei ned mot Los Angeles gikk turen gjennom Utah, og en opplevelse på legendariske Bonneville-saltslettene var for fristende til å la være. - Vi brukte en hel dag på å rengjøre bilene etterpå, sier Hagen og viser med fingrene hvor tykt laget med salt var på bilene. - Salt er jo ugreit, men det var verdt det. Man kunne jo ikke gå glipp av det, vi måtte jo se hvor fort de gikk! - Hvor fort gikk det, da? - Gikk jo over 100! Deretter var det duket for ytterligere en ekspedisjon. Denne gang i Sør-Amerika. - Vi hadde jo kjørt Afrika på langs, så da var det vel bare naturlig å flytte seg litt «til venstre» og kjøre Sør-Amerika på langs også? Bilene ble sendt til Tierra del Fuego, helt på spissen av det sydamerikanske kontinent. - Vi brukte seks uker på turen, men det ble litt knapt. Det gikk bort en uke i byråkrati for å få bilene ut av containeren i Argentina. Eventyrlyst - Bilene er originale, men i to av dem (til Cape Town- og Sør-Amerika-turene, journ. anm.) har jeg satt inn andre seter. Det er greit å sitte litt ordentlig på så lange turer, sier Hagen. - Men det er gode biler å kjøre. De har god fjøring. Motorene yter rundt 30 hester, og mer trenger man vel ikke? - Det skal sies at vi kanskje savnet air condition noen ganger … - Hvordan er det å reparere disse bilene langs ruten? - Har du noen viktige deler, litt ståltråd og teip kommer du langt, sier Hagen. - Men det blir lettere og lettere å skaffe deler. Det har jo blitt en kultbil dette her. - Hvilke reaksjoner møter du på slike turer? - Det er biler du kommer tett innpå folk med. Det er en ordentlig ice breaker, sier Hagen. Lite trøbbel - Vi kommer jo inn i landene gjennom bakveien, og ser medaljenes bakside. Det er mye fattigdom å se, og gjennom Afrika var vi «rike menn» mange steder, rett og slett fordi vi hadde egen bil. Å forklare at dette var en billig bil nyttet ikke. - I Sør-Amerika var det største problemet bussene. De skal frem så fort som mulig, og kutter svinger på de trange fjellveiene. Man må hele tiden være obs. - Vrak i skråningene og kors plassert i svingene var helt vanlig. - Etter disse tre turene, er det noe nytt på gang? - Nei, det er ingenting konkret nå. - Ikke noen kryssing av Russland, for eksempel? - Jo, vi har tenkt på det. Men Russland er nok mye skog. Og dagens politiske situasjon gjør nok en del turer vanskelig. Men det hadde vært moro. Om du vil kikke på Tronds tre firere og slå av en prat finner du ham langs veggen i hallen inn til venstre når du kommer inn. Se etter de to store, gule Renault-flaggene! Classic Car Show er åpent lørdag 14. og søndag 15. april.
|