Den største overraskelsen er nok den som detter rett inn i øyet: et par nye modeller – biler med direkte aner rett tilbake til merkets mest berømte barchettaer.

Monza SP1 og Monza SP2 heter de to modellene, men av en eller annen grunn kaller Ferrari dem Speedster og ikke Barchetta.

Slektskapet er åpenbart, gå tilbake til 750 Monza eller 860 eller 166 MM – det er mye spennende å slekte på når man åpner albumet.

Nå er ikke disse nye bilene ment for storsalg over disk akkurat – de tilhører en ny familiegren hos Ferrari og er ment som veldig spesielle biler for samlere. 

De er såpass spesielle at det også følger med skreddersydde, moteriktige detaljer som sko eller kjøredresser eller hjelmer også, fra navn som Berluti eller Loro Piano.

Hva skal man med hjelm forresten? Begge bilene har en «virtuell» frontrute – en karbonfiber-«bro» rett foran føreren som leder luftstrømmen over og rundt hodet.

Det er ting som tyder på at luftstrømmen kan bli interessant – bilene er utstyrt med V12-motoren fra 812 Superfast med 30 hester mer. Nå er vi oppe i 810 – men med samme dreiemoment som før. 

Ferrari forteller at denne gjør de første 100 på 2,9, 200 kommer på 7,9 og toppfarten ligger på «over 300 km/t».

Det er forresten ikke bare drivlinjen som kommer fra 812, plattformen er også hentet derfra – men med karosseriplater stort sett i kullfiber og Kevlar er nok det hele litt lettere.

Den ene er faktisk lettere enn den andre også, forresten. SP1 betyr at den er en enseter – den veier 1500 kg. Mens du må opp i 1520 kg dersom du ønsker å ta med deg en passasjer.

De 20 kiloene er antakelig forskjellen mellom å legge til et sete og litt kabinkomfort og trekke fra vekten på platen som ligger over setet.

Målene er ikke beskjedne de heller 466 cm lang, 200 cm bred og 112 cm høy.

Nå legger Ferrari stor vekt på at her var det ikke noe ønske om å gå retro – her dreier alt seg om «symbiose mellom menneske og bil», samtidig som man selvfølgelig la vekt på å beholde de rene, ukludrede linjene og formene fra de historiske forbildene.

Og dermed er vi inne på den andre overraskelsen. For nå har Ferrari definert produksjonsprogrammet sitt som fire pilarer.

Den første kaller de Sport. Det vil si 488 og 812 og den kommende med motoren i midten.

Så har vi GT der du finner Portofino, Lusso og den kommende SUV-en som Ferrari nå kaller Purosangue.

I Special Series finnes biler som Pista, og hvis F12 tdf hadde eksistert fremdeles, hadde den ligget der. 

Og til sist har vi den nye pilaren: Icona – som selvfølgelig skal bestå av ikoner. Den nye Monza er et åpenbart medlem der.

De forteller også hvor mange de skal bygge av de forskjellige: Sport vil stå for 50 prosent av produksjonen, GT for 40 og så skal Special Series og Icona ha fem prosent hver.

Men vi kan trygt se for oss at GT-andelen blir endret dramatisk når Purosangue dukker opp i 2021 som en 2022-modell.

Om den nye Monza sier Ferrari at her er det etterspørselen som vil avgjøre miksen og produksjonsvolumet, men at det vil bli «færre enn fem hundre».

Og hva skal vi gjette på av pris? To millioner euro? Hvis prisen virkelig er interessant får du nok beskjed på Paris-utstillingen. Det er der den skal debutere.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside