Etter en lang dag i Varemessenes lokaler på Lillestrøm, der det akkurat nå (frem til kl. 17 søndag) arrangeres Oslo Motor Show, kan vi slå fast at her er det noe for absolutt alle – dersom det finnes en liten gnist av interesse for noe som er landjord-bundet og motorisert.

I denne sekvensen skal vi droppe racerbiler og superbiler, og vi glemmer et enormt utvalg praktfulle motorsykler og hopper også elegant over alle de tunge (som det også er nok av, det har sågar kommet en ny Actros – en gledelig overraskelse for de tyngst interesserte – men disse skal vi kommer tilbake til senere).

Her skal vi nøye oss med det som kan grense inn på tema yrkesbil, lette.

Og la oss først slå fast at det heldigvis åpenbart er interesse for å bevare annet enn gamle Ferrarier også.  På utstillingen fikk vi blant annet to aldrende Forder – like strøkne som da de var nye. En Taunus og en Anglia.

Ved den siste ble vi stående og prate lenge med en som husker den gamle varebilregistreringen, den tiden personbilene fremdeles var rasjonerte mens varebilene var lettere tilgjengelige. 

Og varebil var simpelthen en stasjonsvogn som du kjøpte og tok med til en lokal karosserimaker som la plater over alle rutene bakenfor fordørene og tok ut alt inni og når den jobben var gjort tok du bilder med ditt eget kamera og sendte inn til myndighetene.

Etter noen uker fikk du tilbake den avgiften du hadde betalt for mye i forhold til varebilavgiften på en postanvisning. (Noen som husker postanvisning?)

Jeg sier ikke at verden blir fattigere dersom vi ikke samler opp disse bilene og disse historiene, jeg sier bare at tenk så mye rikere verden blir hvis vi beholder noen av disse bilene og disse historiene.

Og – jeg lover – Taunusen samlet minst like mye interesse som en sterkt opphypet Aston Martin Zagato. «Sånn kjørte bestefar» er fremdeles, heldigvis, viktigere enn «hvor mange penger kostet den»?

Som disse bilene viser kan man dypdykke i alt. Gamle Folkevogn varebiler. Historiske amerikanske panel vans eller pickuper bygget opp til heftigste AmCar standard. Du får School-bus bygget på norsk og du får en nydelig woody som hotell-bil. Du får varebiler som dragstere eller som ekstreme rat cars. Du får dem bygd opp som hot rods. Og du får dem i Hillbilly-versjoner. Utvalget er enormt.

Sannsynligvis kommer vi til å fortelle mer om de store bilene senere. Og BilNorge.no kommer sikkert til å fortelle mye om alle personbilvariantene og de morsomme folkene som har skapt dem. Og både BIL og YrkesBil kommer til å bringe artikler herfra senere.

Men akkurat nå er oppfordringen. Ta en kjapp sveip gjennom dette lille utvalget og hvis du kan, så reis innom Varemessa søndag.

Og – selv om dette er en utstilling som hyller bilen – jeg tror kanskje jeg hadde tatt toget. Slik trafikken var lørdag ville det gitt meg en ekstra time jeg kunne bruke på utstillingen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside