Norske garasjer – ikke som andre garasjer

Endelig er det kommet en bok om norske garasjer. Du kan glede deg – med mindre du mener at en slik bok MÅ inneholde biler.

Jon Winding-Sørensen
// Bokomtaler // BilNorge.no // 13-12-2018 // 10:25


Mediainfo	Abonnement

For kanskje halvannet år siden presenterte d2 oss for 11 norske garasjeinteriører. Nydelig fotografert av Jimmy Linus, men jeg husker at jeg var litt irritert over at det ikke var Karl Eirik Haug – d2s faste sisteside-bilomtaler – som hadde skrevet tekstene.

Men først og fremst satt jeg der og håpet intenst på at dette skulle bli en bok.

Nå sitter jeg her med boken om norske garasjer – men det er blitt en helt annen bok.

Heldigvis – kanskje.

For der d2-saken la sterk vekt på at garasjene inneholdt biler, må jeg gjennom fire–fem garasjer før jeg endelig kommer frem til den i Mysen som faktisk inneholder en bil.

De jeg har vært gjennom frem til da har inneholdt et ølbryggeri, et sykkelbyggeri, en enorm motorsykkelsamling der mannen vi møter skrur motorsykler og selger dem for å tjene penger for å kunne fortsette å forske i Scandinavian Star ulykken, og endelig en garasje stapp full av akvarier.

Og den Mysen-garasjen vi så kommer frem til inneholder ikke noe mer fasjonabelt enn 1978 Mercedes 230 og en 1996 C-Klasse.

Ikke akkurat den blanke Lamborghiniene, eller den bortgjemte Bugattien du kanskje venter når du skal åpne en bok som skal handle om hva som skjuler seg bak lukkede, hemmelighetsfulle garasjeporter.

Kanskje skyldes det at Miriam Halstvedt, som har skrevet teksten, og Tor Høvik, fotograf – egentlig i Bergens Tidende – ikke virker spesielt opptatt av biler. De virker mye mer opptatt av miljø og folk.

Der vi er hos Mercedesene i Østfold lærer vi faktisk mest om eieren som restaurerer gamle lamper, og om kona som har innredet garasjen med eget kjøkken med blondegardiner. Bilene bare står der.

Hjemmehygge i garasjen? Kjøkkenbenk er bare starten.

Vi er på besøk i en i Sandnes som opprinnelig var en utleieleilighet. Nå er veggene slått ut og en åpen 911 Carrera, en K 1600 GT og dessuten en BMW på fire hjul, deler plassen med et badekar, en dass og en håndvask.

Eller den i Ulefoss der husholdning i nesten industriell standard har overtatt. Godkjent av Mattilsynet, så den brukes til nedskjæring av nyskutt vilt – og til nødslakt.

Hvordan de to skaperne av en av høstens morsomste bildebøker har kommet over alle disse stedene, aner jeg ikke. Den må være bortimot 100 av dem her, og selv om det er bildene som dominerer, er teksten et nydelig supplement.

Du får riktignok ikke vite hvor fort de Tomasoen i Trondheim går fra null til hundre, men du får en god innføring i hvorfor skinnsofaene der inne har akkurat samme røde nyanse som bilene (forfatteren jobber egentlig med møbler) – som for sikkerhets skyld også teller to Ferrarier og en Corvette.

Garasjene i seg selv er verdt spesielle omtaler – som de ofte får. Selvbygde etter helt klare spesifikasjoner og behov og drømmer, garasjer gravd ned under huset fordi det ikke fantes plass på tomta, det gamle skuret fra 1949 der snøen blåser inn og hvor det skrus på en Suzuki eller to i 27 kuldegrader, Alfa-garasjen med plass til 60 gjester og TV-stue på loftet, et skranglete garasjeanlegg fra 60-tallet med blikkplater på veggene eller garasjerestene på Rjukan som også inneholder restene av en 1934 A-Ford og en BSA Golden Flash som ikke har vært kjørt siden 1968.

For ikke å snakke om fenomenet som også pryder bokens forside: en selvbygget stavkirke i miniatyr som vokter over en strøken 1953 EMW.

Jeg tror ikke det er for pompøst å kalle dette kulturhistorie. I samme sjanger som de fantastiske fotodokumentasjonene til Rune Johansen.

Har du ikke bladd i «Hiv mannskjiten – bilder fra nord» kan du like godt ta med den boken når du kjøper denne garasjesamlingen. Eller hvis du er i nærheten av Oslo, så henger det en utstilling av bildene hans i Galleri Balder frem til 22. desember.

Du MÅ ikke være interessert i biler for å bli begeistret over denne boken, men det er vel ikke tvil om at litt bilglede sannsynligvis øker begeistringen enda mer.

Selv syns jeg det er helt innafor at noen har innredet garasjen til et treningsstudio når jeg blir kompensert med et ekte garasjeband – «Tjue Kilo Skjegg» fra Stavanger eller en garasje i Lier der de overhaler en BDA-motor og hvor far og sønn har eid til sammen 15 Lotus Seven og nå er i ferd med å bygge opp en Caterham.

Sa jeg: anbefales?

Norske Garasjer