Til Genève-utstillingen hadde Goodyear med seg en eldgammel autonom drøm. Opprinnelig en 1953 Lincoln eid av George Barris, som bygget den opp som den første Golden Sahara.

Men så kom en annen legendarisk custom-bygger, Jim Street, og gjorde den til det den står som på utstillingen nå.

Dramatisk og fantastisk og med hjul som lyser innvendig og hjulkapsler som retningsvisere og jetfly-boble over de fire setene og gull i alle retninger. 

Dette blir utstillingens kamera-magnet.

Ellers var mandagen, dagen før dagen, preget av ro og orden. Siden Car of the Year-showet (mine hjerteligste kondolanser til Jaguar forresten – hvor ofte blir en COTY en suksess?) inntar noen konferanserom på messeområdet dagen før, vet alle som stiller ut at de risikerer å bli invadert av horder. Så selv om ufattelig meget er kommet på plass i forhold til i går, er det meste tildekket.

Alltid moro å innbille seg hva det er som skjuler seg under kjolene selvfølgelig. Noe nytt og flatt og rart fra Rimac? Har virkelig den store russeren en Rolls-grill, som det ser ut som? Kan den nye Hispanoen være like vakker som den gamle?

Alle slike spørsmål får vi svar på i morgen, men foreløpig etterlater jeg en liten smakebit om hva som var blant det åpenbare nå som det enda er et halvt døgn igjen før åpning.

Men jeg kan love, det er mer Torino enn det har vært her siden tidlig 60-tall.

Fabrizio Giugiaro har en lekker liten finte: etter at han hørte om Tourings designsjef som kjørte sin nye bil over Alpene til utstillingen, skal Fabrizio lage en loddtrekning om hvem som skal få sitte på med ham tilbake til Torino, når utstillingen er slutt. 

Og det er flere småprodusenter enn du aldri før har hørt om – eller hva det heter. Det er jo det som er moro, alt det andre får du se på gaten om noen uker allikevel.

Skjønt – jeg gleder meg til Skodas og Seats konsepter, jeg er litt spent på Polestar 2 i virkeligheten.

Jeg håper Smart har slått skikkelig til med sitt konsept denne gangen. Jeg tror Aston Martin-standen kommer til å slå gnister (og kanskje til og med bidra til å få den triste aksjekursen opp igjen), og selvfølgelig håper jeg Nissan eller Renault slår til med noe skikkelig.

For ikke å snakke om Subaru da. SÅ hemmelighetsfulle som de er bør det være noe virkelig spektakulært de kommer opp med i morgen.

Men når jeg lover at de bildene som henger på her bare er en bitteliten forsmak av det som venter oss i dagene som kommer, er det kanskje noen som forstår at jeg gleder meg.

Følg med på disse sidene, så får du også noe å glede deg over.

PS!
Jeg så et bilde av COTY-juryen ved en felles øvelse i Frankrike et sted og ble som vanlig mindre imponert. Ser dette ut som 2019, der kvinner like ofte som menn er med på å avgjøre et bilkjøp? Hva er kvinneandelen her? Fem prosent?

Noen (kanskje bilprodusentene, det er jo dem som blir ofrene for det som skjer i denne gruppen, og som betaler for svært meget av aktivitetene) burde kanskje begynne å rope på kvotering.

Selv roper jeg på Hanne Hattrem i VG. Slipper du ikke inn? Er arveretten for sterk til at noen vil dele privilegiene sine med deg?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside