Det er en av våre Genève-favoritter dette her. Det er tredje gang vi møter ham i Genève, hver gang har han bygget en ny modell, selv om man må se to ganger for å få slått fast akkurat det.

For det er jo helt åpenbart at disse er i tett slekt, ikke bare med hverandre, men også med noe imaginært, noe hypotetisk, fra de virkelig gode gamle dager da Kellner og Saoutchik og Franay og Fgoni et Falaschi og Pourtout – alle de de beste – bygde franske luksus-strømlinjer.

Og akkurat som de store franske karosserikunstnerne, bygger Felix Eaton bilene sine på en ganske nobel basis.

Hans første modell, Black Cuillin – to år tilbake, var i veldig stor grad Jaguar V12-basert og veide inn på 2.500 kg.

Skreddersydd og håndlagd er ikke alltid fjærvekt.

Fjorårets het Zeclat, var Corvette-basert og nøyde seg med 1800 kg.

For 2019 hadde han planlagt noe virkelig spektakulært. To tvillingmodeller. Den enklere av dem heter Zanturi – den lot han bli igjen hjemme.

Til utstillingen tok han med seg ZRR der han blant annet presiserte at den hadde en helt annen visuell karakter enn Zanturi. At modellen hadde beholdt et av de mest betydningsfulle elementene fra donor-bilen!

Det skal jeg hilse og si. Han hadde beholdt hele fronten fra utgangspunktet. Denne var nemlig bygget med V12-motoren fra, og oppå den 3112 mm akselavstanden, til Wraith.

Jeg tror jommen det var de samme dørene også, jeg.

I hvert fall gikk Rolls-Royce, ikke uventet, i svart og vår venn måtte hive seg rundt og endre fronten og ikke minst katalogen han hadde trykt opp til Genève.

Han trykte ikke en ny, men produserte en versjon der flere av sidene hadde bilder hvor vitale deler av ZRR var sladdet (det så ut som en gammelt, ferdigsensurert pornoblad) og det bare sto: Images under Embargo.

Smarting, det minsket jo ikke akkurat interessen.

Smart for sånne som meg også. Denne katalogen er blir fort like sjelden som den som Porsche delte ut for 50 år siden, da de lanserte 917 der.

La meg føye til at denne veier 2560 kg – han har faktisk klart å bygge den 200 kg tyngre enn originalen.

Jeg sier ikke at det er folk som han som gir oss svar på fremtidens mobilitetsbehov, eller utvikler bilen videre.

Og det tror jeg han har forståelse for og er svært fornøyd med.

Men det er folk som han som bekrefter at det fremdeles finnes både humor, kultur og eventyr i denne etterhånden stadig gråere industrien. Og som livner opp en bilutstilling som drukner i Volt.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside