Det var helt tilfeldig at jeg oppdaget det der jeg gikk og surret i Genèves uorganiserte utstillingshaller to dager før vi fikk lov til å slippe inn.

På en stand drev de med en slags generalprøve på den store pressekonferansen om 48 timer.  Jeg var ikke veldig interessert og ante egentlig ikke hva dette var, det het noe så ukjent som Arcfox.

Men så dukket det opp på den store skjermen noe med at Ønsk Walter de Silva velkommen.

Noe som selvfølgelig fikk meg til å spisse øyne.

For etter at han hadde fått avskjed i nåde som Volkswagen-gruppens øverste designansvarlige, hadde jeg bare sett ham en gang. På Ritz i Paris under moteuken i oktober 2017, da jeg helt tilfeldig oppdaget at mannen skulle presentere sin eksklusive kolleksjon damesko - “Bleu Lumière” var de døpt.

Da fortalte han at det var det han drev med – og åpenbart drev han bra. De var lekre, dyre og utsolgt.

Så viser det seg at Edag, et stort engineering konsulentselskap, var kontaktet av kinesiske BAIC, kjempestor, som ville ha litt orden på sin elektriske bil-avdeling, Beijing Electric Vehicle Co (verdens mest solgte elbil – i hvert fall en periode i fjor. Den raste forbi Leaf utpå året).

Så de kontaktet de Silva, og sammen presenterte de en veldig annerledes trio i Genève.

To av bilene var av typen «aggressiv, to-dørs, banepreg, italiensk tone». Enda noen deltakere i denne utflytende hyperbil-kategorien der det meste, inklusive utseendet, er forholdsvis hinsides.

Men ikke glem – de Silva kan det også. Lamborghinis Egoista – det villeste av det ville – var jo også hans.

Disse to bilene baserer seg på noe to-seters de viste for mange år siden, og de Silva har hjulpet til med noen linjer her også. De to er lett stratosfæriske med 1005 hk i GT modellen og veken skrudd litt lenger opp, til 1609 hester, i Track Edition-utgaven.

Det eneste jeg ellers fikk ut om disse to nye innbyggerne i bilenes la-la-land, var at de skal håndbygges hos BAICs store forsknings- og utviklingssenter i Barcelona.

Men så var det den som virkelig var de Silvas bil. En kompakt SUV, nydelige, rene linjer, masse god grafikk og en håndskrift det nesten gikk an å kjenne igjen.

Dersom noen hadde sagt at dette var den nye Audien, hadde jeg blitt glad, men ikke overrasket.

Glad fordi de egentlig hadde klart å jobbe seg ut av stereotypi-sumpen, og mangelen på overraskelsen fordi den er jo egentlig et godt uttrykk for det som burde ha vært Audis designspråk.

Minimalistisk, ting henger sammen eller glir sømløst over i hverandre, en stigende linje bakover fra forhjulet som den solide C-stolpen stiger opp fra og på en måte holder det hele sammen. Bra gjort, og originalt. 

Fronten bør kanskje få litt mer karakter, mens hekken kunne kommet rett fra en vellykket Skoda den gangen de fremdeles flørtet med tsjekkiske tradisjoner innen kubisme. Bare se de to knekkene på hver side av det opplyste merkenavnet der bak.

Interiøret var typisk konsept, med farger og detaljer og materialer som er umulige i det virkelige liv.

Rattet er U-formet (det skal være inntil Level 3 autonomi her), med mange brytere, og retningsvelgeren sitter rett foran armlenet som til gjengjeld går hele veien bakover slik at kupeen er delt opp i fire separate avdelinger.

Kanskje ikke slik jeg ser for meg et elbil-interiør. Men dette hadde alle de dramatiske og koreografiske elementene som er nødvendig for å vekke oppmerksomhet på en bilutstilling.

Det er ikke mye konkret jeg fikk med meg. Akselavstand på 290 cm og rekkevidde på mer enn 600 km er det vi fikk vite.

Men de Silva skal vi åpenbart få høre mere til. Nå skal han i samarbeid med Edag bygge opp BAICs design senter i Barcelona.

– Og egentlig har jeg vel fått ganske frie tøyler, sa han. – Jeg skal jobbe med alt fra merkets identitet og designkriterier, til å være med på å forme hele den fremtidige modellrekken.

Og damesko da?

Jeg skulle ikke se bort fra at det fortsatt ble litt av det også.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside