De to delte villig av rådene sine under Yrkesbilseminaret, arrangert av Modul-System på Hellerudsletta sist høst. 

NCC, med virksomhet i Sverige, Norge, Danmark og Finland, hadde i 2018 en omsetning på 57 milliarder SEK med 16.500 ansatte.

Det er en meget betydelig entreprenørvirksomhet vi snakker om, med aktivitet både på infrastruktur, boliger, kontorer, industriproduksjon, helsebygg, skoler, fritids- og idrettsanlegg og offentlige bygg.

Innenfor fem spesialiserte forretningsområder og tre virksomheter inngår cirka 6.200 kjøretøy, «noen tusen» tilhengere og 14.500 maskiner.

Effektiv flåtestyring i slike dimensjoner er slett ingen enkel og liketil affære.

Viktig med standardisering
Det er et stort puslespill med mange parametere som skal stemme for de forskjellige kjøretøy- og maskingruppene. Selv om enkelte faktorer er like, for eksempel avvikling og forsikring og skadehåndtering, så er mye ellers forskjellig.

Dette gjelder eksempelvis bruks- og avskrivningsperiode, rammeavtaler og finansiering/leasing, leverandøravtaler, drivstoffkort, bompenger og bruavgifter, fartsskriver og mye annet.

– Det er nesten umulig å ha et fullstendig overblikk over alle disse greiene, sa Petter Viklund innledningsvis, og la til at selskapet nå har et nytt system for flåtestyring på vei inn også i Norge.

– Vi oppnår store fordeler ved standardisering og det å kunne samle alt i ett system. Ved å standardisere mest mulig, gjør vi det også mulig å spesialtilpasse de få tilfellene der dette er nødvendig. Så må vi ha et perspektiv på det vi driver med her, for eksempel 3-års budsjetter. Det er atskillig mer å tjene på budsjetter som sikrer volumer og produksjon, i stedet for å bruke tid og ressurser på å diskutere detaljer underveis hele tiden, understreket Viklund.

Ingen ting er gratis
Med NCCs store bredde i kjøretøy- og maskinpark er det selvsagt mange viktige hensyn man må ta.

– Det er forskjell på brukstid for en personbil og en borerigg, men generelt er den for lang i begge tilfeller, sa han videre.

– I dag er det mange som tror at jo lengre man bruker og avskriver en bil eller en anleggsmaskin, jo billigere blir det – og til slutt er bruken gratis. Det er her mange bommer, for det er nå en gang slik at det er ingen ting som er gratis, fastslo Petter Viklund.

Han fortalte videre at man i NCC har en brukstid på personbiler på 3 år, for Mercedes-Benz Vito og tilsvarende biler er det 6 år, og for tunge kjøretøy er avskrivningstiden 8-10 år.

Omdømme og risiko
ISS har en bilflåte på 900 biler: 660 varebiler, 85 driftssjefbiler, 64 firmabiler og 47 hengere.

– Disse bilene er synlige i trafikken hver dag, og alle sjåfører har et ansvar i forhold til risiko, omdømme og kostnader. Dårlig oppførsel i trafikken ødelegger ISS’ omdømme, og får konsekvenser, sa Vicky Radulovic fra ISS.

Hun fortalte om bevissthet rundt omdømme, sikkerhet og risiko, og at de arbeider for å realisere dette gjennom «Sikker BilISSt»-opplæring, eierskap til driftsbil og bruk av driftsbil med signert erklæring og premiering av skadefri kjøring.

– Hovedmålene er jo å ha en representativ flåte til enhver tid, å redusere kostnader ved skader og påkost og optimalisering av kjøreruter og bilpark gjennom bruk av GPS for kartlegging av kjøremønster, sa hun.

Kraftige forbedringer
Til dette hører at bilen skal være i god stand og skader skal repareres umiddelbart. Glass-skader kan være trafikkfarlige, og er ikke lov å kjøre med hos ISS.

– Vi er også veldig bevisste på at skader som ikke blir reparert, lett utvikler seg til å bli dyrere. Røyking er selvsagt ikke tillatt i våre biler, understreket hun.

ISS har hatt en svært positiv utvikling på skadesiden de siste årene. Bare siden 2016 er antallet skader redusert fra 441 til 126, noe som har ført den totale kostnaden ned fra drøyt 3,2 millioner kroner (2016) til 1,3 millioner (2018).

Antall glass-reparasjoner sank fra 68 til 10 i den samme perioden, og antall ruteskift gikk ned fra 210 til 66. Antall skader uten skademelding sank også kraftig, fra 47 til 10, og kostnadene gikk her ned fra litt over 360.000 (2016) til 173.000 (2018).

Samtidig ble antall skader ved rygging redusert fra 15 til 5 – og antall skader på parkert kjøretøy fra 23 til 4.

«BilISST»-programmet
Kjører du en ISS-bil på veien, er du ikke bare deg selv, men du er også ISS.

– Vi ønsker ikke å ha negativ kritikk for villmannskjøring, og dette er bakgrunnen for at vi i 2010 opprettet «Sikker BilISST»-programmet, forteller Vicky Radulovic.

– Målet med dette programmet var, og er, å redusere risiko for både ISS-brukere og andre, ivareta varemerket til ISS og redusere bilkostnadene.

Dette er også bakgrunnen for at vi ønsker at den enkelte skal ha eierskap til sin driftsbil, sa hun, og la til at det også venter en belønning i den andre enden av anstrengelsene for å være prikkfri med bil og vei.

– Skadefri kjøring i ett år blir premiert, og belønningen er et gavekort, opplyser hun.

«Sikker BilISST»-programmet bygger på blant annet disse elementene:

• Formalisering av ansvar og oppgaver
• Obligatorisk teoritrening av alle sjåfører
• Bedre kontroll og rapportering av skader
• Belønning til 0-skade sjåfører

ISS har dessuten også utviklet sin egen ISS Sjåførhåndbok med fire hovedkapitler:

• Gyldig førerkort
• Kjøretøyet
• Din mentale tilstand
• Din atferd på veien

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 11 - 2019**

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside