Mange av dere har sikkert lest mine åtte siders klage-reportasje i Bil nummer 5 over egen udugelighet, hvor dårlig forberedt jeg var, og om hvor dårlig lade-infrastrukturen på kontinentet egentlig er.

En betimelig advarsel til de av dere som ser at grensene nå åpner igjen, og som kanskje vil sydover med elbilen.

Du finner reportasjen i årets nummer 5 av Bil Autofil. Et blad du for lengst har fått i postkassen.

Men det var ikke alt jeg fikk med der, så her følger en serie kjappe «dagboknotater» fra de mange fyllepunktene underveis.

Konklusjonen ble forresten doble drivstoffutgifter og 10 timer og 35 minutter direkte bortkastet i ladetid – i forhold til en dieseltur. Dessuten var det ikke snakk om å redde kloden – strømmiksen i Tyskland er definitivt ikke ren.

Men her kommer glimt fra dagliglivet på el-landeveien:

RYGGE
– Gjør et ladeforsøk først, med appen og på en hurtiglader, var det velmente rådet fra en av Husets vaneladere. Det ble på en måte ikke slik, så debuten skjedde på svarte natta, kaldt, vått.

Første beefen med en Ionity-lader. Fant noe med et annet merke som jeg overvant. Ank. 0516 avg. 0607. 77 prosent og nok for 225 km. Skikkelig oppgjør med selv: Var det virkelig dette jeg ville?

STRØMSTAD
Ank. 0650 avg. 0727 Fylt 97 % som skal holde til 291 km. Grei Circle K. morrakaffe. Det var der jeg bare fant mikro-USB-kontakter i bilen, men heldigvis et sigarett-tenner-strømuttak der bak.

Kjøpte karrierens 713ende overgang sigarett/kabel. Har flere slike nå, enn overganger fra sveitsisk strøm. La inn Varberg, 223 km. ETA 0950. Trudd’en. Aldri kjøre dette strekket uten å dra innom avkjøring # 100. 25 minutter kaffe og søøøøt punchebolle.

VARBERG
Rota inne i byen, energiverk der fylletilbudet var en plugg i veggen! Men grønn strøm. Hva hjelper det med grønn når du må bruke mikroskop for å få øye på den?

Stengte gater og Havsbad, bare Tesla, tilbake til innkjøringen Varberg N. Da var den på 15 % eller 43 km. 1104 da ladingen startet. 1204 da den var ferdig.

Fylte til 97 %. 306 km. Her traff jeg min første medpassasjer på Livets Lange Elbil-Reise. Enda en ECQ – svensk – han hadde byttet fra en Tesla, men var egentlig ikke glad i strøm.

HELSINGØR
For første gang i mitt liv bommet jeg på skarp høyre til fergen og endte i sentrum. Jeg har ikke råd til slike distraksjoner! Tenk hvis de hadde hatt en lader på fergen, da hadde jeg kunnet kompensere for omveien.

GREVE STRAND
Da hadde jeg først rota rundt på andre København&omegn-stasjoner hvor det enten var taxisjåfører som spilte kort mens de ladet hybrider, eller ikke noe, på tross av indikasjoner på det motsatte.

Greve Strand med turens største restaurant-utvalg. Den ene mindre fristende enn den andre. Nattbelysning hadde kanskje vært bedre? Fylte 94 % ank. 1545 avg. 1652

RØDBY
Rett på færja 1808. Nok en gang: siden jeg kunne spise, faktisk ganske bra! – hvorfor kunne ikke bilen også?

PUTTGARTEN
1905. Rota rundt ved verdens største Toldfrie et eller annet (bordershop?) der det også var markert ladere. Så ikke spor – kanskje jeg skulle brukt magnet-kompasset fra speidertiden? Svensker med lass, jeg mener lass, med Tuborg på store traller!

BUDDIKATE W 
På tross av at bilen skulle ha meg inn til høyre til merkelige småbyer kom jeg frem til Ionity-anlegg ved motorveien. Nå var klokka 21.00 – hadde dette vært en vanlig tur hadde jeg passert Hamburg for 8 timer siden og jeg hadde fylt bare en gang.

Hvis jeg ville fylle 100 % måtte jeg vente til 2204 sa displayet. Jeg avsluttet forholdet 21.50 med 266 km, dvs. 80 % om bord.

HAMBURG
Tvilsomt herberge. Da bilen foldet sammen alle innvendige lys og displayer og avsluttet forestillingen hadde jeg 237 km igjen. Da jeg vekket den om morgenen, sto det 226! Jeg vet hva jeg hadde drevet med, men hva slags tøv hadde den rotet seg borti på natta?

LÜNEBURG HEIDE W. 

Her gikk det enda treigere enn ellers. Den andre medladeren på turen, en i3, ga opp etter bare ett kvarter. «Heldigvis kjøpte jeg den med bensinmotor som rekkevidde-forlenger» smilte han litt nedlatende.

Jeg ga opp etter 51 % – jeg visste det var lader på det museet rett nedi gata som jeg skulle besøke.

EINBECK 

Nå burde jeg snart lært at lader er ikke alt her i verden. Den bør virke også. Det gjorde den ikke.

I Tyskland stenger bilforretninger ganske tidlig på lørdan, så jeg aner ikke om MB- eller BMW-forhandleren hadde ladekrykke-muligheter.  Kjapp sjekk: Lauenau på A2, med lader, lå 105 km unna, jeg hadde 135 km igjen, kjør …

Selvfølgelig burde jeg forstått. Kjørelengden var regnet ut på basis av jevn 110-120 km/t. Nå gikk det oppover og nedover og svinger. Etter 5 km hadde jeg «brukt opp» 20. Dette ville aldri gå bra. Tilbake og ut på A7 igjen.

NORDHEIM
Ikke antydning av noe elektrisitets-aktig hos Aral der. 65 km rekkevidde.

GÖTTINGEN W
Reddet. Fremdeles 30 km på tanken. På EnBW-stolpen sto det at de hadde fått Global Electric Club pris, German Stevie Award, Deutscher Digital Award, Deutscher Preis für Onlinekommunikation,  RedDot Award og Green Product award – selvfølgelig var det min skyld at jeg ikke fikk sparket den i gang.

Men en hyggelig fyr i en i3, som egentlig bare skulle ha en kaffe, insisterte på å kjøpe både litt strøm (han hadde ladekort) og en kaffe til meg.

Lokal journalist. Svært interessert i min fumlete skjebne. Kom i avvisa. Fylte beskjedent til 30 % = 100 km Spennende, første gang, å ha bommet spenning. I Kassel må det da være strøm. Evt. en ledning ut av soveromsvinduet.

LUTTERBERG
Denne er utrolig. En lokalavis datert 27. mars – mer enn tre uker etter at jeg hadde vært der – forteller om hvordan Ionity og Tesla åpnet en av Europas største ladeparker i går. Men på grunn av pandemien kunne ikke den lange rekken av prominenser bistå da man slo på bryteren. 

350 kW (Tesla, «bare» 150) og 20 biler samtidig. 350 merket jeg ikke noe til, ikke 19 andre biler heller. For i realiteten var ikke stedet åpent ennå – jeg må ha ramlet innom mens det fremdeles var anleggsområde. GPS’en sa ikke noe om lademuligheter der.

Jeg er veldig glad i en Autohof i forhold til bensinstasjonene langs veien. Alt er billigere, utvalget er større og entertainment-tilbudet meget mer variert.

For noen år siden fant jeg et som inneholdt et Eros-Center – med «Happy Hour» for pensjonister! Her gikk de ikke så langt, men de hadde et «Flippotehek». Gratis, ikke, men ikke mer enn et måltid på samme tiden. Ladet til nesten 100 % på 49 minutter.

HANNOVER
Hotell. Der parkeringen under hoteller vanligvis er vegg-til-vegg dekket (det er her vi pleier å bo under tungbil IAA) – si 150 biler i hver av to etasjer, var det til sammen 14 biler. 

Flyplassen, en typisk charterplass, var død. Men død! Fyren jeg skulle møte, en av dem som har vært med på å bygge rekordbilen fra 1939 opp på ny – fantastisk historie, skulle til Spania for å finne enda en gammel Hanomag-del. Kansellert. Kl. 0915 ba jeg om ETA Puttgarten: 12.15 He he, glem det. To fyllinger blant annet.

LÜNEBURGER HEIDE OST
Kjente tomter, bortsett fra at jeg holdt på å gå i den klassiske rekkeviddeangstfella (gjelder også biler med bensin- eller diesel) – hvor langt er det til neste hvis jeg ikke treffer pumpa her?

Kjørte feil på jakt etter laderne. Og man kjører ikke mot strømmen på jakt etter strømmen på velregulerte tyske rasthöfer. Til sist måtte jeg ta sjansen mot to enveisere med rundkjøring på den gale siden og gjennom en 270 graders sving før jeg nådde målet.

Jeg hadde unnskyldningen klar hvis Rasthof-Polizei hadde kommet. Jeg ville sagt at jeg trodde den var likestrøms, så viste det seg, dessverre herr Offizer, at den var vekselstrøms. 60 kWh tok 51 minutter. Da var vi på 92 % - spør ikke meg. Ny ETA 13.06. Særlig!

BUDDIKATE OST
Helt nødvendig stopp for å komme til Greve igjen. 247 km rekkevidde, men 121 til Puttgarten og jeg hadde bl.a. tenkt å ta ut litt toppfartstabilitet på de siste motorveimilene. (Heter ‘seriøs biltest’!)

Og kanskje svinge nedom Prestø til Zenvo-folket for å se hva de ikke kom til Genève med. Etter 37 minutter var vi på 95 % eller 341 km. Ba om ETA Greve Strand: 1625. Bommet med bare 25 minutter enda den kunne umulig vite når ferja gikk – det er det aldri noen som vet.

PUTTGARTEN
Jeg har sett 175 km/t på speedometeret over noen kilometer. Testresultat: fremdeles overbevisende lydsvak, særdeles stabil, men hvor renner all strømmen ut når den er oppbrukt? Fergen nettopp gått. Da må jeg droppe Zenvo-omveien. 

GREVE STRAND
I Puttgarten viste GPS-en 160 km og ETA 1739! I Rødby var vi nede på 138 og 1656. Spar både tid og kilometer med ferger.

Ankomst samme gamle Ionity-stolpe 1649. 61 minutter senere hadde jeg droppet Sunset, sagt nei takk til KFC og høflig avslått Burger King, men downa en bra bab hos Kosem, og bilen hadde slurpet i seg 70 kW og vi hadde 326 km til fri disposisjon. 

HELSINGØR
Ank. 1837.  Denne veien kan jeg! Selv i gamle dager uten motorvei, og 90-graderen med feil dosering rundt Kung Rane visste jeg vi kunne klare på fem timer på en god natt der det var langt mellom distraksjoner med mulige blå lys. Det skulle vise seg å bli nesten ni. Uten å bli spurt om legg.

VARBERG
Denne gangen lot jeg ikke byen lure meg. Rett på post. Desperat vandring mellom Mackern, bensinstasjonen og en Road StAr – utrolig hvilke avgjørelser man må ta. Endte med en te på Circle K. 53 minutter til 97 %. 63 kWh – jeg skjønner ikke no’ av det. Det var enklere med liter.

STRØMSTAD
Denne stasjonen lå også der den alltid har ligget. De siste tre dagene i hvert fall. 139 km til Oslo – her gjaldt det å maxe liggetid, spare ladetid og fylle marginalt. 39 kW ga 242 km og 63 %.

På stasjonen sa de at det ikke var noe kontroll i natt – uten at jeg hadde spurt. Så jeg slik ut?  Åpenbart – de som ikke kontrollerte ba meg åpne panseret også. «Ikke no vits’i» sa jeg. «Der er det ikke plass til noe».

 Den hadde de hørt før fikk jeg vite, «du skulle se hva vi fant foran i en Tesla». Det var som jeg lovet, her var motorrommet pakket tettere av motor-ting enn i noen motorvogn jeg har sett.

I MÅL
Da jeg satte fra meg bilen på høyde med St. Hans Haugen var det en klar beskjed om noe med lading og reservebatteri eller noe. Dagen etter ble den plugget i en vegglader på jobben i to timer. Der var det fremdeles beskjed om at lysverket snart slo av all strømmen.

Innom vask før jeg sa takk for lånet. Min nest siste hilsen til bilen da jeg så den møkkete hekken på vei inn i vaskehallen: «Det var du som ble utviklet den dagen de hadde rotet bort nøkkelen til vindtunnelen, stakkar».

Min siste hilsen: «Takk for turen og overbærende tålmodighet med all fumlingen – jeg ville ikke vært den foruten.»

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside