– Fargekombinasjonen og lakkmønsteret er inspirert av den første lastebilen jeg kjørte etter å ha fått førerkort, forteller Tommy Olsen bak rattet i sin nye Scania S650.

– Som du skjønner: Jeg hadde lysegrønne biler lenge før noen hadde hørt om Bring, påpeker han.

Paradoksalt nok ble hytta på den nye bilen faktisk levert i «Bring-grønn» fra Södertälje.

Men etter at gutta hos Philipsen Lack AB i Säffle har svingt sprøytene sine med litt rødt og hvitt, gir egentlig ikke grønnfargen særlig mange assosiasjoner til Postens transportselskap lenger.

– Jeg er veldig fornøyd med utseendet på bilen. Old School-stilen er litt «in» om dagen, så jeg har fått mye skryt for den, forteller Olsen.

LES OGSÅ: Vognmannen + Tommytreffet = (kanskje) sant

Lastebil på jobb og fritid
53-åringen fra Halden er nok over snittet opptatt av lastebiler.

Olsen er en kjent skikkelse i den tunge delen av veteranbilmiljøet i Norge, blant annet etter flere år som formann i Transporthistorisk Forening.

Han er også opphavet til det årlige Tommytreffet, som i fjor hadde 75 deltakende kjøretøy, og leder for arrangementet Vognmannen som på det meste har hatt 213 deltakende veteran-nyttekjøretøy.

Nå jobber han og foreningen iherdig for å få gjennomført de to treffene til tross for korona-restriksjonene, og nylig ble det kjent at arrangementene kan bli slått sammen til et felles treff i oktober dersom smitteverntiltakene tillater det. 

– Det går i lastebil mesteparten av tiden, kan du si, oppsummerer østfoldingen beskjedent.

Hjemme på gården, like ved svenskegrensen, har Olsen selv tre gamle lastebiler – hvorav én går.

– Samlingen består av en Scania 142 (det er den som funker), så har jeg dratt på meg en 143 som ikke går, og i tillegg har jeg en gammel 140 som ligger i småbiter, men som så smått begynner å ta litt form igjen, forteller han.

Om du har besøkt Oslo Motor Show de senere årene, og tatt en sving innom E-hallen der de tyngste trekkplastrene har fast plass, kan du jo også notere deg bak øret at det er nettopp Tommy Olsen som sammen med Tomas Ek og Bengt Gustafsson i det svenske fagbladet Trailer som har stått for utvelgelsen av hvilke showlastebiler som får delta.

– Det er utrolig mange fine lastebiler der ute, og mange som ønsker å vise dem fram, så det er ingen enkel avgjørelse å ta hvem som skal få være med, sier Olsen.

Tidlig på’n
Klokka har så vidt passert åtte idet vi klyver inn i den nystriglede S-hytta på kaia ved Sundløkka i Sarpsborg, men det er allerede langt på dag for Tommy Olsen. Han har gjort unna et tømmerlass, og mer til.

– I dag startet jeg klokka fire. Da begynte jeg med en times bilvask fordi dere skulle komme. Vanligvis pleier jeg å avslutte fredagen med vasking, forteller haldenseren og gir oss straks litt dårlig samvittighet for at han følte seg nødt til å vaske lastebil «midt på natta», før han beroliger:

– Jeg står opp i firetiden hver dag. Noen dager drøyer jeg til fem, hvis jeg har lastet opp bilen dagen før. Men med så tidlige starter må jeg i seng mellom klokka ni og ti om kvelden, forteller han.

Olsen har kjørt for seg selv mer eller mindre siden 1992. Først tømmer om vinteren og stein om sommeren, før han gikk over til spesialtransport for Kynningsrud i åtte år.

I 2015 gjenopptok han tømmerkjøringen, og er i dag medlem i Akershus og Østfold Virkestransport (AØV), som formidler transportoppdragene.

– Jeg kjører for det meste til Sarpsborg, Borregaard og Årjäng, forteller han.

Imponert over motoren
Det nye vogntoget til 3,2 millioner kroner fikk han levert 7. juni 2018. Scania S650. På vei fra fabrikken til Norge ble bilen sendt innom OP Höglunds i Säffle, som bygget tømmersettet (det er for øvrig OP-gruppen som eier Philipsen Lack AB også).

– Jeg valgte å gå for et standard tømmerpåbygg, uten noe særlig med spesialløsninger. Det mest spesielle er egentlig lakkeringen, og det at jeg fikk krana lakkert i samme farge som bilen, sier Olsen.

Krana er en relativt liten Loglift på ni tonnmeter.

– Jeg valgte den fordi den er lett. Jeg kjører ikke mer enn tre-fire lass om dagen, så jeg har egentlig ikke noe veldig behov for stor kran. Da var jeg mer opptatt av å bygge en bil jeg kan laste mye på. Neste størrelse på kran veier 400 kilo mer, forteller Olsen.

Totalt kan han nå laste 38 tonn – 11 på bilen og 27 på hengeren – for å komme opp i totalvekt på 60 tonn på det 24 meter lange settet. Den nye 650-hesters åtteren fra Södertälje kan han ikke få fullrost.

– Jeg er veldig imponert over trekkraften. Etter at jeg vraket den forrige bilen min i en kollisjon, mens jeg ventet på den nye, fikk jeg kjøre en R730 i noen måneder. Men jeg synes denne går like bra i skauen som 730en gjorde, sier Olsen.

– Den nye bruker imidlertid noe mer Adblue enn den forrige, samtidig som den bruker desto mindre diesel. Jeg har nok gått ned drøyt en halvliter på mila i forbruk. Samtidig har vel dieselprisen gått opp, så jeg vet ikke hvor mye penger jeg sparer. Denne ligger på seks liter på mila, den andre lå oppunder sju, forteller han.

«Scania-skogen»
At Tommy Olsen har en forkjærlighet for Scania, er ingen hemmelighet.

– Jeg har hatt én annen bil enn Scania, og det skal ikke gjenta seg, flirer han, før han straks blir litt mer alvorlig:

– For å være helt ærlig: Jeg har blitt mer voksen jeg også, og ser at det er andre bilmerker som kan være bra. Men vi har et fantastisk Scania-verksted i Halden. Og det er det alt handler om. De har åpent til klokka 23 hver eneste kveld, unntatt fredager, og ringer du klokka 22.50 og har et problem så løser de det – så sant de har deler. Det er mye viktigere enn om en annen bil er 100.000 kroner billigere. Står du i to dager for å vente på å komme inn på verkstedgulvet er det også dyrt, sier han.

Mens vi kjører på en skogsbilvei ute i de dype skogene i området Hafsrød-Nybøle i Enningdalen, kommer Olsen også med et «historisk alibi» for valg av bilmerke.

– Skogen her eies av familien Anker-Rasch. Det var de som sammen med familiene Løvenskiold og Ringnes startet importen av Scania til Norge i 1945. Etter krigen trengte familiene gode biler å kjøre i skogene sine med, og de eide Norsk Scania helt frem til fabrikken kjøpte alt sammen i 1999, forteller Olsen, og legger til:

– Da skulle det jo tatt seg ut å kjøre noe annet enn Scania her. 

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 10-2018. Ikke abonnent? Bli det her!**

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside