Hyundai Soapbox heter vidunderet.

Jeg tror Gordon Murray ville applaudert. Han har et hus i Frankrike som ofte er skueplass for ganske ville Olabil-løp, med industriens mest profilerte designere bak rattet.

Det er mulig Thomas Bürkle også har vært med der, og blitt inspirert. Han er sjef på Hyundais europeiske designsenter og har tatt med seg mange av sine toppfolk i dette arbeidet.

Både han, Eduardo Ramirez – hans høyre hånd og sjef for eksteriørdesign der, og Tayo Osobu – sjef for farge og materialer, finner du på denne siden hvis du søker på fritekst.

Alle profilerte toppfolk, men også åpenbart med sans for en flipp eller to.

Det er Andres Christoph-Hofmann, Hyundai Europas sjef for marketing og produkter som fronter bilen utad.

– Vi ønsket å skape et moro-prosjekt som kunne binde folk sammen – de som kunne få lov til å være sammen i disse rare tidene, sier hen.

– Vi valgte en Olabil, og den måtte være slik at den kunne bygges av materialer og med verktøy som var tilgjengelig for alle, og som ikke kostet for mye.

De har laget en instruksjonsbok som kan lastes ned her og det ligger en god instruksjonsfilm på Youtube:

(saken fortsetter)

Riktignok begynte det hele litt ambisiøst med CAD og tredimensjonale modeller, men det ble snart klar at dobbel kurvatur på overflatene, som kanskje var optimalt for designerne, ikke var det som ville gjøre det enklest for byggerne.

– Vi fant plutselig ut at kanskje noen foreldre ville kvie seg for å bygge dette, så vi tok et par skritt tilbake og tenkte oss om en gang til.

I stedet begynte man med enkle 2D-skisser, og man brettet papir og brukte enkle metoder for å komme frem til endelig oppbygging og fasong.

– Men vi har jo allikevel klart å trekke inn elementer fra 45-konseptet vårt, sier Manuel Schöttle, han har vært sjefdesigner på dette prosjektet, og peker på rette linjer og geometriske antydninger.

Den sprelske gulfargen er selvfølgelig et signal om glede og optimisme, men det er også en liten peker tilbake til lanseringsfargen på den opprinnelige Kona, minner Tayo Osobu om.

Det er andre familiehensyn som har vært tatt også. For eksempel er den ikke større enn at den kan fraktes i en i30 stasjonsvogn.

Den er en meter bred og 1,76 lang og styres av en stikke og ikke et ratt og er sterk nok til å tåle vekten av en voksen person.

– Og vi mener ikke at sluttresultatet MÅ se ut som vår modell, sier Bürkle.

– Unger er fulle av kreativitet og fantasi – det er gode muligheter for å leve ut det på denne basisen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside