– Privatøkonomiske disposisjoner må gjøres på bakgrunn av godt kvalifiserte økonomiske kalkyler og vurderinger – og ikke ren synsing. Dette er noe jeg brenner veldig for, sier Jan Traaseth til YrkesBil.

– Derfor blir jeg stadig overrasket over hvor sjelden jeg møter en bilbruker, som kan velge mellom firma-varebil og kjøregodtgjørelse, og som har foretatt en kvalifisert vurdering av lønnsomheten i de ulike alternativene, utdyper han.

(Se eksempel nederst i artikkelen)

Flere firmabilbrukere
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det 84.352 personer som var registrert med fri bil (firmabil) i 2018 (siste tilgjengelige tall). Det innebærer en økning på 41 prosent fra 2011.

Samtidig har gjennomsnittlig skattbar firmabilfordel gått ned tre år på rad, fra 73.800 i 2017 til 72.300 i 2018 (tallene inkluderer både brukere av personbiler og varebiler).

Jan Traaseth mener det er rimelig grunn til å anta at hovedårsaken til økningen i antall brukere med firmabil de siste årene ligger i at langt flere varebilbrukere skattlegges for bruk av bilen i jobben, etter at skattereglene for varebilbrukere ble lagt om. Med virkning fra 1. januar 2016 ble det innført nye gunstigere og mer fleksible skatteregler for yrkesbilbrukere med tjenstlig behov for varebil klasse 2, typisk håndverkere.

Endringen innebærer at denne yrkesgruppen kan velge mellom enten en justert sjablongregel med bunnfradrag i listeprisen på 50 prosent (maksimert til 150.000 kroner), eller individuell verdsettelse av den skattbare fordelen etter en sats på kr 3,40 per kjørte kilometer privatkjøring.

Besparelse: 40.000 i året
Ifølge beregninger Traaseth og Motor Gruppen har foretatt, vil de aller fleste yrkesbilbrukere vært mest tjent med å velge individuell verdsettelse og firma-varebil

– Men det finnes jo alltid noen unntak. Det er derfor jeg mener hver enkelt må gjøre kvalifiserte vurderinger for sin situasjon, sier han.

Samtidig innrømmer han at disse beregningene kan være kompliserte, og anbefaler brukerne å utfordre bilselgeren med å få hjelp til slike beregninger.

Selv har han hjulpet folk med å regne på hva som lønner seg og kan vise til eksempler på noen som ville spare 40.000 kroner i året på å velge det gunstigste alternativet.

Flere alternativer
I realiteten står man som arbeidstaker overfor fire ulike alternativer med valg av yrkesbil

• Vanlig sjablongbeskatning (+ elbil). Mest aktuelt for personbilbrukere samt for varebilbrukere uten tjenstlig behov. 30% av bilens listepris opptil 314 400 kroner, 20% av overskytende beløp. Elbiler får 40% fradrag i listeprisen.
• Redusert sjablongbeskatning med bunnfradrag. Forutsetter tjenstlig behov (eksempelvis håndverkere). 30% av listepris opptil 314 400 20% av overskytende. Bunnfradrag på 50% reduksjon i listeprisen maksimert til kr 150.000.
• Individuell verdsettelse av privat fordel. Forutsetter tjenstlig behov (eksempelvis håndverkere). Privat skattbar fordel -> kr 3,40 pr km (gir 1,17 i skatt pr km for de fleste). Kan omfatte både arbeidskjøring og annen privatkjøring. Yrkeskjøring må dokumenteres gjennom bruk av elektronisk kjørebok.
• Egeneid eller egenleid varebil med kjøregodtgjørelse. Kan omfatte både fast og variabel bilgodtgjørelse. Mest vanlig er godtgjørelse i henhold til statens satser, men en ordning
  med fast kjøregodtgjørelse vil redusere risikoen til den ansatte for eksempel i sykdomsperioder.

Velger det enkleste
Traaseth har observert at en del større firmaer velger kun å tilby sjablongregelen med bunnfradrag til sine ansatte.

– Dette er gjerne da begrunnet i praktiske og administrative årsaker, du kan kalle det «komfortfaktorer». Mange større bedrifter vurderer at det er for mye jobb å følge opp innrapportering av ansattes private bruk og yrkesbruk, på bakgrunn av elektronisk kjørebok, sier Traaseth. Han påpeker at dersom arbeidsgiver åpner for å la ansatte velge individuell beskatning tar man også på seg et ansvar for blant annet å innberette en rekke opplysninger.

– Å skille på bompenger mellom yrkesreiser og privatreiser inngår ikke i sjablongregelen, det skal skilles ut og beskattes som lønn. Dette er et separat dilemma for en mangefirmaer og en stor utfordring.

En klar komfortfaktor med firma-varebil ordning er at det blir langt enklere for bedriften å styre hva slags biler de ansatte kjører, samtidig som det blir lettere å profilere bedriften med reklame på bilen, sier Traaseth

– Med en ordning med kjøregodtgjørelse risikerer man at de kjøper gamle varebiler, som oftere må på verksted og at de da ikke har bil å kjøre med på jobb.

Fordeler og ulemper
I tillegg til de økonomiske faktorene, som kan kalkuleres, er det også flere «komfortfaktorer» for ansatte ved å ha firma-varebil.

– For eksempel setter nok unge håndverkere, som har stiftet familie og kanskje har høy boliggjeld, pris på å slippe å ta opp gjeld for å anskaffe en varebil. Eventuelt også å slippe å lease bil, og binde seg til en treårs leieperiode. Har de firma-varebil er det en høy grad av komfort på den måten, sier han.

Samtidig må dette veies opp mot den ulempen det er hvis man ikke får bruke varebilen privat.

– Driver du for eksempel med motocross som hobby, og arbeidsgiver kun tilbyr en liten «pizzavarebil» mens du har behov for en stor kassebil, kan løsningen være å eie bilen selv og kjøre på kjøregodtgjørelse i stedet, sier Traaseth.

Han forklarer at dersom man kjøper en brukt, rimelig varebil, og samtidig kjører mye i jobben, kan man komme gunstig ut om man kjører på statens satser. Alle som bruker en ordning med kjøregodtgjørelse kan ha krav på en krone ekstra per kilometer om man har med verktøy og utstyr som veier over 150 kilo, noe de fleste håndverkere har.

– Mange håndverkere starter dagen hjemmefra, uten fast oppmøtested, og da vil alt de kjører i løpet av dagen regnes som yrkeskjøring. Da kan de få en god samlet kjøregodtgjørelse og komme gunstig ut med denne løsningen, sier Traaseth.

Vær obs på elvarebil
Skal du kjøre elektrisk varebil er det noen spesielle forutsetninger du bør være oppmerksom på.

Mens du får 50 prosent fradrag i listeprisen for varebil, får du bare 40 prosent fradrag i listeprisen for elektrisk varebil (på lik linje med elektriske personbiler) dersom den blir registrert i skattesystemet som «elbil».

– Defineres bilen som «varebil» får man altså høyere fradrag enn om bilen defineres som «elbil». Dette gjelder opptil 300.000 kroner, forklarer Jan Traaseth.

Han mener dette kan oppfattes som en ulempe for brukere av elektriske varebiler.

– Jeg har tatt opp problemstillingen med Skattebetalerforeningen. Det står nemlig ingen steder i Skatteetatens Skatte-ABC om at man kan velge mellom de to alternativene når man har en elvarebil. Skattebetalerforenigen var enig i at det er uheldig og vil gi innspill om endring i Skatte-ABC på det punktet, sier Traaseth. Han minner også om at elvarebilbrukere må passe på å få refundert private strømutgifter til lading.

Firma-varebil eller kjøregodtgjørelse?
I dette tenkte eksempelet viser direktør i Motor Gruppen, Jan Traaseth, forskjellen på å ha firma-varebil og egenleid varebil. Grunnen til at eksempelet viser egenleid varebil, i stedet for egeneid, er at leasing gir faste og forutsigbare kostnader.

Eksempel (se også graf under): Yngve Yrkesbilist har fått tilbud om ny jobb som elektriker i firmaet Ekspert På Elektro AS, og vurderer om han skal velge firma-varebil eller kjøregodtgjørelse. Han har kommet til at han trenger en liten varebil – og vurderer en Renault Kangoo med skattemessig listepris inkludert utstyr på kr 255.450 kroner.

Yngve kommer til å kjøre cirka 20.000 kilometer i året, hvorav cirka 7.000 kilometer privat.

Yngve vurderer privatleasing av varebilen. Han får tilbud om kjøregodtgjørelse etter statens satser (inkludert kroner 1 per kilometer for last over 150 kilo) for yrkeskjøringen. Total kjøregodtgjørelse blir kroner 65.390.

For arbeidsgiver har vi lagt inn en totalramme årlig på kroner 70.000 i brutto utgifter.

Utgifter til eventuell elektronisk kjørebok kommer i tillegg, men denne utgiften blir dekket av arbeidsgiver enten Yngve har firma-varebil eller egenleid bil, så dette påvirker derfor ikke regnestykket.

Som vi ser av tallene i tabellen er det egenleid bil som kommer gunstigst ut, med årlige netto bilutgifter på 2.328 kroner. Individuell verdsettelse kommer på andreplass med ekstra skatteutgifter på kroner 8.187. Sjablong med bunnfradrag kommer på tredjeplass med ekstra skatt på kroner 13.181, mens vanlig sjablong kommer dårligst ut med 26.362 kroner i ekstra skatt.

I eksemplet har vi ellers benyttet typiske leasingutgifter og driftsutgifter for denne type bil ut fra årlig kjørelengde på 20.000 kilometer, og fem år leasing. Merk ellers at årsaken til forskjellen mellom leasingutgifter/driftsutgifter for Ynge og for arbeidsgiver, er at arbeidsgiver kan trekke fra 70 prosent av merverdiavgiften som inngående merverdiavgift, ettersom bilen blir brukt tilsvarende til yrkeskjøring.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 6/7-2020. Ikke abonnent? Bli det her, og få tilgang på viktige bransereportasjer først**

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside