Kanskje Volkswagen Gruppen burde ta en styrebeslutning på at de ikke burde forsøke å være fikse. 

Når de synes en av fintene deres er morsom eller smart, skjer det veldig ofte at resten av verden er forholdsvis uenig.

Det er helt klart at tjuvstarten på aprilspøken om at de skulle navne om Volkswagen til Voltswagen – men utelukkende i USA – ikke bare har skapt opphissede reaksjoner, men også gravd frem minner om andre solide blemmer.

Det startet altså med at noe som så ut som en offisiell pressemelding fra Auburn Hill, Michigan-hovedkvarteret til VW USA, dukket opp på nettet den 30. mars.

Tittelen var: "Voltswagen: A new name for a new era of e-Mobility".  Samtidig som logoen på Twittersiden ble til Voltswagen.

Det vakte selvfølgelig oppmerksomhet, og den ble ikke mindre etter en tweet fra CEO Scott Keogh (som fort ble fjernet) som inneholdt: "We might be changing out our K for a T, but what we aren't changing is this brand's commitment to making best-in-class vehicles for drivers and people everywhere."

Seriøse journalister fra seriøse media tok selvfølgelig kontakt og det resulterte i historier som denne fra Nathan Bomey i USA Today:

«VW var ikke hacket, meldingen er ingen spøk, dette er ikke noe forsøk på smart markedsføring og endringen (i navnet) vil bli permanent» sto det etter at avisen hadde snakket «med en person som kjenner selskapets planer»

Michael Wayland jobber for CNBC og er en veteran på Detroit-sporet. Han skrev at han først hadde fått et «no comment» fra en talsperson, før en som har kjennskap til selskapets planer bekreftet innholdet i pressemeldingen.

Reuters, heller ikke noen du tuller med, meldte også det nye navnet som et faktum før de kunne sitere tre interne kilder på at dette bare var et marketing stunt.    

Bomey var den rette journalisten å leke med. Da han jobbet i Detroit Free Press skrev han boken Detroit Resurrected: To Bankruptcy and Back.

Han kjenner med andre ord byen. Og forholdsvis nylig skrev han After the Fact, en bok som beskriver hvordan teknologi, politikk og media møtes i en salig blanding av falske informasjoner og om hvordan det effektivt kan sparke beina under demokratiet.

Han var veldig klar i ettertid, da det hadde vist seg at VW-meldingen var bare tøv. Da skrev han: «dette var ikke noen spøk. Det var et bedrag. Dere har kanskje ikke oppfattet at vi har et feil-informasjons-problem i dette landet. Nå er dere blitt en del av det».

Chrissy Terrell fra USA Today føyde til at Volkswagen “brukte disse falske informasjonene til å manipulere respekterte journalister fra nyhetskilder man stoler på, for å skape oppmerksomhet rundt en markedsføringskampanje.»

Lauren Easton snakket på vegne av Associated Press da hun fortalte at «AP ble gjentatte ganger forsikret av Volkswagen om at US-filialen planla et navneskifte. Noe vi refererte, og noe vi nå vet var feil»

«Slike, og alle overlagte utsendelser av falske informasjoner skader kvalitetsjournalistikk og publikums vel», føyde hun til.

Da blir et VW-svar til Wall Street Journal ganske kleint: «Vi mente ikke å feilinformere noen. Det hele var bare en markedsinnsats for å få folk til å snakke om ID.4».

Selvfølgelig ble dette oppfattet av børsen også. Først steg amerikanske kjøpsrettigheter med 16 %, så ramlet de med 5.

Men Volkswagen var raske med å fortelle Financial Times at de ikke hadde ment å påvirke børsen. Avisen har foreløpig ikke fått noen kommentar fra kontrollorganet, The Securities and Exchange Commission, om de kommer til å undersøke stuntet.

Fra Chris McNally analytiker hos investeringsrådgiveren Evercore kom det ganske ironisk.

«Det er jo egentlig bare å le av. Det kan ikke være andre enn Wolfsburg som slipper en så elendig spøk og bommer på timingen med to dager.»

Enda giftigere var den som dukket opp på elbilbloggen Whole Mars Blog: «Dette var den beste aprilspøken siden Volkswagen forsikret oss at Diesel var rent».

Nå er jo ikke dette bare en mislykket spøk – den føyer seg på skummelt vis inn i en rekke blemmer som gjør at det er grunn til å spørre om holdninger i konsernet.

For et par år siden fikk de svartelistet en annonse i Storbritannia på grunn av kjønnsrolle-stereotypier.

Året etter – i fjor – la selskapet seg flat på grunn av en Instagram-kampanje som de også faktisk – men i ettertid – så var rasistisk.

Og da hadde styreformannen, Herbert Diess, allerede bedt om unnskyldning for at han hadde brukt uttrykket «Ebit macht Frei». Han hadde overhodet ikke kunnet tenke seg, sa han, at noen kunne assosiere det med Arbeit macht frei – velkomsthilsenen som sto over enveiskjørings-inngangen til Auschwitz.

Det er nesten 20 år siden jeg spurte «Hvor corny kan de bli?» da Volkswagen skulle døpe om Wolfsburg til Golfsburg.

Men det har jo vist seg – det har tippet skikkelig over. Disse siste eksemplene blir oppfattet som meget verre enn corny.

Og det kan komme flere. En åpenbar tikkende bombe er et av hjulalternativene til ID.4.  

Hvorfor i all verden kaller man en felg Narvik?

Men se for deg at en publikasjon med sans for drama kjører en Narvik-skodd ID.4 inn på Place de Narvik i Paris, tar et bilde av det hele, med det ganske sterke minnesmerket i bakgrunnen som forteller en del om hvordan allierte – i veldig stor grad franske tropper – og nordmenn greide å holde tyskerne i sjakk i to måneder på vårparten for 81 år siden.

Det felgnavnet ville lett kunne assosieres med Ebit og kunne også bli litt problematisk å forklare.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside