Det er rart det med engelskmennene og språk.

Skal det være fint, bør det hete noe på fransk. Kardang-ledd ble uttalt på fransk – selv om det var oppkalt etter Gerolamo Cardano, en italiener. Men egentlig kunne de kalt det Hooke’s Joint, siden det var funnet opp av den engelske vitenskapsmannen Robert Hooke.

Men et slikt navn ville gjøre oppfinnelsen suspekt.

Og når de skal vise frem biler og annet wannabe overklassestash på gressplenen utenfor Blenheim Palace, heter det altså Salon Privée.

Den er ikke mye privée, skal jeg si. Billettene koster, med litt hospitality, fra 4000 til 5000 kroner. Til helgen (det er neste uke vi snakker om) åpnes imidlertid dørene for den store uvaskede hop – til en pris av £ 45,- pro pers.

Gi meg plass til en liten digresjon til, før jeg kommer inn på tannhelsen.

Den virkelig driveren av private salonger, historisk sett, var Catherine de Vivonne som ble markisen av Rambouillet. Hun kjørte en konsekvent salong fra 1607 til hun døde i 1665 – oppskriften var gjennomført latinsk: enten skulle man delectare eller man skulle prodesse.

Altså, enten fornøye eller informere. 

De som ble invitert følte seg så spesielle at de kalte seg Les Precieux – de verdifulle. Dette ble et skikkelig skjellsord etter at ironikeren Moliere dreit ut hele opplegget i et stykke som het Les Précieuses ridicules. Et stykke som tåler godt å bli vist i dag også.

Poenget mitt er at jeg skulle gjerne sett en klassesatiriker som Moliere ta Salon Privée under behandling.

Men Karl Eirik Haug skrev en gang om Goodwood Festival for BIL. Moliere kunne ikke gjort dèn bedre.

Til saken.

McLaren skal selvfølgelig på plenen med varene sine. Fire biler skal de ha med. 765 LT Spider ‘For de fryktesløse’ som det heter på hjemmesiden deres. Sammen med 720 (som ikke er der) er den vel den siste av den gamle skolen. Den som brukte nummer og ikke navn som modellbetegnelse.

Samtidig er den vel en del av Longtail-rekken? (Sorry, jeg går meg helt bort i McLaren-modellene).

Men i tillegg kommer GT til salongen. Og den forholdsvis ferske Artura. Fru Artur?

Og så til poenget: 

(saken fortsetter)

Elva er også på plass på gresset.

Denne modellen er ganske ekstrem. En slik type hvor du sitter like mye utenpå bilen som inne i den. Det begynner veldig å nærme seg motorsykkel når det gjelder kontakt med naturen.

Det kan ikke bli mer aircondition enn her. Føreren (og en hardhaus av en passasjer) stikker opp av brønnen. Ikke noen siderute, absolutt ingen frontrute og ganske spennende hvirvler i nakkeregionen.

Resultatet er selvfølgelig at tennene dine er pepret av insekter. Du kan jo ikke la være å smile der du beveger deg i ett med elementene, og da er det ikke til å unngå at dentalfraksjonen nå og da oppfører seg som en slags fluefanger.

Da unngår du i hvert fall å turbosvelge dem hele.

Den store nyheten på den private salongen er at nå har den jommen fått en frontrute.

Den er ikke høy, og den dominerer ikke, men den burde forhåpentlig sørge for en luftstrøm som kan redde livet til noen flere av de utryddingstruede insektartene. Og tannpleieren får en enklere hverdag.

Og McLaren Elva er ikke lenger en ekte Speedster.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside