Dette første innslaget i vår nye miniserie om fluepapir-Norge starter egentlig som en ettersøkning.

Hvem aner noe om to Skywell ET 5 som fikk på seg norske skilt i Trondheim for ti dagers tid siden? For dette er nemlig den bilen jeg regner som mest merkelig i denne ferske trioen.

Når jeg sier merkelig mener jeg ikke merkelig som bil. Der er disse tre helt konvensjonelle, også den jeg kaller den merkeligste: Skywell.

Det merkelige ved den er forretningsideen. Det vil si den forretningsideen som overhodet ikke har vært åpenbar så langt.

Det er egentlig underlig, for i bakgrunnen har vi en av de store kinesiske elektronikk-produsentene, Skyworth, og du får ikke et så stort internasjonalt fotavtrykk som de har hvis du driver en rotesjappe.

Men det er altså ikke spor av noe organisert innsats i denne bilen, som det åpenbart nå er kjøpt to av til Norge.

Kjøpt på et jorde i Tyskland tro? (vi har skrevet om denne bilen før) Eller som et ledd i organisert eksportinnsats?

Da er de i så fall tidlig ute – bilen ble lansert i fjor og har så lang solgt 4500 eksemplarer, skal man tro den aller nederste delen av kinesisk registreringsstatistikk.

Det vil si, det kan være noen flere. Ikke mange, men noen, for jeg har bare lett etter Skywell. Bilen har også opptrådt under andre navn siden Skyworth startet å tenke bil i 2017 og viste sin første i 2019.

Den begynte som Tianmei ET 5, fortsatte som Skyworth ET 5 og ble deretter Skywell ET 5. Og så, en uke etter at den offisielle prisen på Skywell ET 5 ble offentliggjort i fjor, kom det en melding fra fabrikken om at navnet var endret til Skyworth EV 6.

Kanskje fordi Nio ble mugne – de har jo en bil på gang som skal hete ET 5.

Det er dessverre ganske enkelt å fortsette å behandle denne bilen litt ovenfra og ned, ikke minst fordi hjemmesiden deres gir inntrykk av en ganske umoden produsent. Spesielt når man tar i betraktning eierens brede internasjonale erfaring.

Blir du overbevist av en tre-fire år gammel bil der de eneste åpenbare endringene er bytte av logoer? En bil som presenteres med slagordet: «Den første strategiske SUV»?

Og fremdeles har vi det banale «Skywell – All is well» på hjemmesiden deres – hva hvis navnet er endret til Skyworth igjen?

Spesifikasjonene finnes: 470 x 191 x 170 centimeter på 280 cm akselavstand. 1820 kg. Fem seter og like mange dører med bagasjerom fra 467 til 1141 liter. 

En motor på 150 kW og forhjulsdrift med 18-tommers hjul. Åpenbart to forskjellige batterier – enten 410 eller 520 km som oppgitt rekkevidde, og ladetid på henholdsvis 9 og 11 timer.

Oppkobling og førerstøtte herfra og til i morgen – det er jo et elektronikk-konsern som står bak.

Om det er en bra bil eller ikke har jeg ikke peiling på, jeg vil bare sitere en journalist som prøvekjørte et tidlig eksemplar: «Det tar mindre tid å glemme denne bilen, enn å lade den.»

Når vi en gang får noe mer ut av den forvirrede og forvirrende Skyworth-historien, skal vi komme tilbake, og – selvfølgelig – også når vi vet litt mer om bilene og deres plass i Norge. 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside