Ford Fiesta

VW Polo

En divisjon opp – snakker vi eliteserie?

Fiesta har helt klart tatt noen store steg sammenlignet med forgjengeren. Mer komfort, mer plass og «voksnere» linjeføring utvendig gjør at Fiesta mer enn noen gang kan ta over for de som har en noe eldre Focus.

Nye Polo blir flere steder omtalt som den nye Golf. Plassmessig er vi nok omtrent på nivå med Golf fra noen generasjoner tilbake, men teknologisk er den mer tilstede i nåtiden. Horisontal linjeføring gir opplevd større bil.

Småbiler med anemisk kraftverk?

På ingen måte. Den 3-sylindrede 1-literen under panseret her har i mange sammenhenger blitt hedret opp, ned og i mente, og vi ser ingen grunn til å slutte med det. 140 hester er imponerende, lydbildet er sjarmerende og den herlige girkassa med seks trinn og perfekt vektet clutch gjør at man skal ha veldig klart behov for automat for å velge bil med to pedaler.

1 liter under panseret her også, og «bare» 115 hestekrefter, men det er ikke lett å merke de 25 differanse-hestene i forhold til Fiestaen. DSG-kassa er lynrask når man er i fart, men usedvanlig treg i oppfattelsen når start-stopp-systemet slår inn. Pussig fra VW. Polo-motoren er også litt stillere enn Fiesta-trippelen når man drar på.

Det hopper og spretter i små biler?

Fiesta har lenge vært kjent som den mest kjøreglade bilen i sin klasse, og Ford har heldigvis ikke tuklet med det. Jo, kanskje er den litt mer avrundet enn forgjengeren, og mangler dermed den lille skarpheten, men dette har resultert i en bil som er langt mer dag-til-dag-anvendelig enn tidligere. Styrefølelsen gjennom et komisk tjukt og stort ratt er god.

Volkswagen vet hva de holder på med her, og kjørefølelsen i Polo vil ikke være en dramatisk forandring om man er vant til Golf. Kanskje ikke så rart, all den tid bilene er bygget på samme plattform: MQB. Som forventet er ikke Polo førstevalget på svingete, smil-frembringende veier, men transportetapper på motorveien er forbløffende effektivt ekspedert.

Trivelig innemiljø?

Absolutt. ST- Line gir litt fargespill innvendig. Den røde pyntelisten bryter opp et ellers grått interiør. Gode stoler er et pluss, selv om vi alltids kunne tenkt oss noe lavere sittestilling. Store, tydelige instrumenter er et pluss, og selv om noen av knappene i dashbordet er litt små kan vi ikke annet enn å si «ja takk, begge deler» til både rattvarme og varmetråder i frontruta.

Det er usedvanlig grått i vår testbil, men det trenger heldigvis ikke være slik. Polo har godt av litt farger i interiøret – for her er selv kjørecomputeren i svart/hvitt. Materialkvaliteten er god, men ikke helt bank-hvelv-solid som i Golf. Det er nok kalkulert. Meget god sittestilling er kun skjemmet av for stor avstand til armlenet i døra.

Hvem vinner kampen om multimediegenerasjonen?

Fords stikk-opp-av-dashbordet-skjerm vinner ingen skjønnhetskonkurranser, men Sync 3 er milevis bedre i bruk enn forgjengeren – for ikke å snakke om det Nokia 3310-aktige grensesnittet i forrige Fiesta. B&O-anlegget vinner lyd-prisen av disse to, og selv om Sync 3 ikke er like elegant som VW-systemet er det lite å utsette på det totalt sett.

Multimedieskjermen er lekkert integrert i dashbordet, og vinkling mot føreren er alltid kjærkomment. Systemet er lettnavigert og raskt, men hadde en lei tendens til å miste DAB-dekning selv i relativt sikre strøk. Skjermen er skarp og god, men tiltrekker seg fingermerker som mygg til utelampa. Som i Forden finnes også her Android Auto og Apple CarPlay.

Kan de imponere med noen finesser?

Både Fiesta og Polo har radarbasert cruise control og en rekke andre sikkerhetssystemer. Slikt har virkelig blitt demokratisert de siste årene. Fiesta er ikke ellers pepret med finurligheter – det virker som om Ford har vært mer opptatt av å lage en mer «moden» bil enn tidligere Fiestaer.

VW har spandert på seg ryggekamera som skjules i VW-logoen på bakluka. Det er noe vi sjelden finner selv på biler som koster både tre og fire ganger så mye. Dobbelt gulv i bagasjerommet er også fiffig, men det er lite å spore av kreativ tankegang for øvrig. Trådløs mobillading er kjekt, da.

Mye bil for pengene – hvor mye penger for bilene?

En Fiesta i ST-Line-utførelse med 140-hesters motor starter på 236.900 kroner, mens vår testbil ender på 291.600. Dørkantbeskyttere til 700 kroner burde vært standard, men førerassistpakke og den store multimedieskjermen med B&O-anlegg anbefales herfra (til sammen 17.700).

Test-Poloen er en Highline-utgave som med 115-hesters motor og DSG starter på 264.400, mens vår bil er spesifisert til 291.500 kroner. Digital instrumentskjerm til 4400 kroner ville jeg plusset på – det hever inntrykket en del – og musikkglade vil kanskje sette pris på Beats lydanlegg (5800).