Bilmerkenes historie |  |
|
De første steg mot bilmerket Galloper ble tatt i 1977 da HDPIC (Hyundai Precision & Industry Co.) ble grunnlagt i Seoul som en divisjon av det gigantiske Hyundai-konsernet. Formålet var å fremstille tungt utstyr som for eksempel lokomotiver og verktøymaskiner, men i 1991 inngikk HDPIC også avtale med Mitsubishi om å starte lisensproduksjon av deres utgående Pajero-modell.
|
Leland James, sjefen for transportørselskapet Consolidated Freight Lines i Spokane, Washington, var ikke spesielt imponert over de tunge og lite innovative trekkvogner og tilhengere som ble tilbudt på det amerikanske markedet i midten av 30-årene. Så firmaet begynte å customisere bilene og hengerne de kjøpte inn ved å bytte ut en del stålkomponenter med lettmetaller.
|
Intet navn i bilhistorien er mer kjent enn Henry Fords – hans karriere som industrimann har vært grunnskolepensum i tre kvart århundre. Politisk og som person har han vært gjenstand for analyser og debatter omtrent like lenge.
|
Som lastebilfabrikk daterer engelske Foden seg fra 1899, men fabrikkens aner går enda lenger bakover. Grunnleggeren Edwin Foden, født 1841 i Sandbach i Cheshire, var sønn av en skomaker men valgte som 15-åring å ta jobb hos Plant and Hancock, som framstilte landbruksutstyr og dampmaskiner. Ti år etter hadde han jobbet seg opp til å bli partner i firmaet, som nå fikk navnet Hancock and Foden. Og i 1880-årene begynte de å bygge lokomobiler.
|
Fiat var uten sammenligning Italias virkelige industrielle eventyr av det 20. århundre, og det hele begynte med biler i juli 1899. Bilbygging var den gang rent håndverk, men en rekke framsynte, velstående herrer i Torino så at muligheter til gode fortjenester lå i denne nye bransjen.
|
Gjennom bilens lange historie har enkelte merker og modeller skapt et så varig inntrykk at selve navnet deres viser seg å være mer seiglivet enn slike banale faktorer som for eksempel fabrikkens eksistensgrunnlag.
|
Bucher-Guyer AG i Niederwenningen i Sveits startet produksjon av lastebiler med firehjulstrekk og 2 ½ til 3 ½ tonns lastekapasitet i 1976. Motorstørrelsen varierte fra en 1,5-liters Leyland diesel på 40 hk til en 1,8-liters VW bensin-boxer på 70 hk.
|
De som snakker om bilmerket Cunningham, bør for å unngå misforståelser være klar over at det har vært tre amerikanske bilprodusenter som har benyttet denne betegnelsen.
|
Ordet Ascari er mer enn et begrep i bilsporthistorien; det er legendarisk – ja, nærmest mytisk. Italieneren Antonio Ascari var i 1920-årene Alfa Romeos raskeste og dristigste kjører. Hans sønn Alberto var med sin Maserati, Ferrari og Lancia selveste Juan Manuel Fangios argeste rival fra 1949 til 1955 og tok to Formel 1-VM underveis.
|
Opprinnelig hadde vi ikke tenkt å ta med mopedbiler i BilNorges merkeoversikt. Men fordi de begynner å synes på norske veier og du kanskje lurer på hva du ser, finner vi det riktig å presentere de merkene som har norske importører. Og det merket som så langt i 2001 har solgt mest av alle her til lands, er franske Aixam.
|
Edwin Richard Foden var heldigere enn de fleste mekanisk interesserte guttunger som var født så tidlig som i 1870: Faren hans drev en maskinforretning i England som bygde enkelte dampdrevne traktorer, lokomobiler og skurtreskere, og Edwin fikk tidlig lov til å bidra med detaljforbedringer.
|
Til tross for at John Francis Dodge (f.1864) var fire år eldre enn sin bror Horace Elgin Dodge, så de ut som eneggede tvillinger. I tillegg til utseendet hadde de også sine interesser felles, og de holdt sammen hele livet igjennom.
|
USAs mest navngjetne brannbilprodusent er American LaFrance, som nærmest er ukjent i Europa.
|
For de fleste sportsbilentusiaster er modellnavnet Pantera bedre kjent enn merket bak modellen, De Tomaso. Og ser man på opphavsmannen bak merket, Alejandro De Tomaso, er de flestes kunnskaper blant italofile nærmest null sammenlignet med hva de vet om for eksempel Enzo Ferrari.
|
Formodentlig er det bare bilmerke-spesialister i Norge som kjenner merket Dennis. Det passer for så vidt bra, for i dag dreier Dennis seg også om spesialiserte kjøretøyer. Hovedsakelig brannbiler, busser og renovasjonsbiler.
|
Romanias få bilfabrikker ser ut til å ha en svakhet for skjold-formede emblemer. I hvert fall gjelder dette både Dacia og Aro. Men i sistnevntes logo står det bare Aro, som er en forkortelse av Automobil Romanesc (rumensk bil).
|
I dagens bilmerkeflora virker Daimler-navnet forvirrende på mange. Grunnen er at navnet er å finne både på Jaguar-varianter og som betegnelse på Mercedes-Benz- delen av DaimlerChrysler. Årsaken er selvsagt å finne i historien bak det hele.
|
Med aner helt tilbake til 1907, da motorfabrikken Hatsudoki Seizo Co. Ltd. ble grunnlagt i Osaka, er Daihatsu den av dagens japanske bilfabrikker som har lengst tradisjoner. De første kjøretøyene herfra var trikes som kom på markedet i 1930, men først i 1951 ble fabrikkens navn endret til Daihatsu Kogyo Co. Ltd.
|
DAFs grunnlegger Hub van Doorne var et tidlig eksempel på et ektefødt barn av det 20. århundre: Han ble født 1. januar 1900. Imidlertid skulle det gå 28 år før yrkeskarrieren hans satte kursen mot bilfabrikasjon.
|
Det er kanskje litt på kanten å presentere Alpina som et eget merke, for produktene deres har aldri gått på annet enn moderniserte BMWer. Men vi tar sjansen.
|
Sør-Korea er et lite land, men med innbyggere som har sans for de store gåter og de store naturfenomener. For eksempel består flagget deres av symboler for yin og yang, jord, ild, luft og vann.
|
Dacia er nok et ukjent bilmerke for de fleste nordmenn, selv om det finnes noen ytterst få (stort sett stasjonære) eksemplarer av dette rumenske bilmerket også her til lands. For selv om merket eksporteres til 20 land, utgjør ikke eksporten mer enn rundt 1,5% av den totale produksjonen (1998).
|
Bilhistorien har vært full av fargerike og eksentriske personligheter. I denne gruppens førstedivisjon har italieneren Ettore Arco Isidoro Bugatti sikret seg en plass for all fremtid.
|
En bil er ikke bare summen av masse deler. Den viser en ånd, og formgivningen uttrykker strømningene i den tidsepoke den ble bygget”. Dette utsagnet av André Citroën har fortsatt gyldighet selv om det daterer seg fra 1927.
|
DaimlerChrysler-konsernets historie er antakelig den mest kompliserte og forgrenede av alle gjennom bilhistoriens lange eksistens. Og bare å gå inn på alle de merker Chrysler-grenen overtok før Daimler-ekteskapet ville ha krevet en egen bok. Vi holder oss derfor til selve bilmerket Chrysler i denne omgang.
|
