Bilmerkenes historie |  |
|
Mot slutten av 1930-åra så Ford Motor Company seg nødt til å følge samme prinsipp som alle deres konkurrenter gjorde: ”Hvert kundesegment sitt eget bilmerke!”.
|
Den som tror at stemningen sto i taket fra det øyeblikket laurbærkransen til Benz ble lagt rundt stjerna til Mercedes i juli 1926 – og det hele ble toppet med en stjerne i en ring som panserfigur - tar feil. Begge merker hadde bygget biler i 40 år, lengre enn noen andre bilprodusenter, forskjellene mellom bedriftskulturene var store og på toppen hadde de sett på hverandre som erkerivaler helt siden starten.
|
Historien om Mercedes-Benz er like lang som historien om bilen. For det var pionerene Carl Benz (1844-1929), Gottlieb Daimler (1834-1900) og Wilhelm Maybach (1846-1929) som sto bak de aller første bensindrevne kjøretøyene. Og helt siden den gang har produktene fra fabrikkene deres ligget i forkant.
|
Igjen har vi foretatt noen grep i våre bilhistoriske serier om bakgrunnen for dagens bilmerker og om de store racerkjørerne gjennom tidene.
|
Få merkenavn kan vel lyde mer identitetsløst enn Asia. Samtidig forteller det helt klart at det dreier seg om et asiatisk produkt, og – noe mindre klart – at disse produktene primært har vært rettet mot markedene i verdensdelen av samme navn.
|
Siden BilNorge som kjent er best på bil, kan vi selvsagt ikke gå en ny Grand Prix-sesong i møte uten å oppdatere eksisterende artikler om emnet (nå ja, i hvert fall en del av dem).
|
Fra et rent sportslig synspunkt fortjener Formel 1-teamet Arrows litt mer beundring enn de fleste av sine konkurrenter: Sjelden har noe lag hatt en vanskeligere start og holdt på så lenge og hele veien oppnådd så lite.
|
Poeten Edmund Spenser hadde neppe noen forestillinger om at helten fra hans romantiske føljetong ”The Faerie Queen” fra 1590-åra, den hvite ridderen Invicta, skulle bli ettertraktet som varemerke for forskjellige bedrifter 300 – 400 år senere.
|
Benettons Formel 1-historie har aner tilbake til sent på 1970-tallet, da den engelske forretningsmannen Ted Toleman organiserte sitt eget Formel 2-team. Etter å ha tatt de to første plassene i F2-mesterskapet i 1980 tok Toleman steget opp i F1 året etter. Det ble en adskillig tøffere affære. Det første året greide bilene knapt å kvalifisere seg, og det varte helt til 1983 før Derek Warwick fikk plukket lagets tre første poeng i Nederlands Grand Prix.
|
Nye F1-team dukket opp som paddehatter på 1990-tallet, men få har overlevd. Et av de mest fargerike, Jordan Grand Prix, henger imidlertid fortsatt med. Og sjefen sjøl, Eddie Jordan, vet å skaffe seg oppmerksomhet fra så vel sponsorer som fra media.
|
Betegnelsen til Formel 1-teamet BAR er ganske enkelt en forkortelse av British American Racing. Å beskrive ”merkelogoen” er ikke fullt så enkelt; det minner om en gyllen tobakksplante som fyker inn i en metallisk blå sving.
|
”Ferrari… Ferrari…FERRARI! Det finnes ingen andre bilrelaterte ord som vekker så mange fantasier og følelser som dette navnet…slike emosjoner…”. Med disse ordene åpnet Hans Tanner og Doug Nye den femte utgaven (1979) av deres berømte Ferrari-biografi. ”For Enzo Ferrari har ikke bare satt navnet sitt på, men også lagt sjelen sin i disse bilene”, skrev de videre.
|
Gottlieb Daimler, Wilhelm Maybach og Carl Benz regnes som bensinbilens fedre. De kan også med rette regnes som de bensindrevne nyttekjøretøyenes fedre.
|
Både på fire bilmerke-artikler og på en av bilsporthistoriens enere har vi nå foretatt nye ”kompletterende øvelser”. Dodge har blitt oppdatert på importørsiden, og den samme importøren er selvsagt lagt til på Chrysler.
|
Det lillebrorforholdet som Norge tradisjonelt har hatt til Sverige, eller Storbritannia til USA, har også New Zealand til Australia. Forskjellene i natur, politikk og andre forhold har i stor grad blitt oppveid av samhørighet gjennom tilnærmet samme språk og det faktum at de to statene ligger et godt stykke unna resten av klodens kontinenter.
|
Logoen til det franske superbilmerket Mega virker ved første øyekast temmelig fantasiløs: En stor M på en blå, sirkulær bunn kantet av er rød og hvit sirkel.
|
Oppgangskonjunkturer har sine gode og dårlige effekter. Den gode er at det blir mer arbeid til alle. Den dårlige er at det blir mindre tid til overs for den arbeidende.
|
Tuningfirmaet Brabus i Bottrop i Ruhr, med Mercedes-Benz og Smart som spesiale, er sannsynligvis verdens dyktigste til nettopp disse bilene. De har blitt noe av en livsstilsorganisasjon og opprettet i 1998 datterselskaper i USA og Canada.
|
Navnet forteller selvsagt at dette er et kinesisk bilmerke. Faktisk var Beijing Auto Works et av de fire første kinesiske bilmerkene, som alle ble startet i 1958.
|
--og det gjør heller ikke de bilhistoriske artiklene du finner her på BilNorge. Nå som det har skjedd endringer med importen av Bentley, Cadillac og Chevrolet til Norge, fant vi tiden inne for å oppdatere disse merkenes historikk i artikkelserien du finner under ”Bilmerkenes historie”.
|
Egentlig er Mazda et merkelig merke. På den ene siden en masseprodusent med ikke akkurat oppsiktsvekkende mainstream-løsninger (med unntak av enkelte perioder med ganske fremtidsrettet og/eller heldig design). På den annen side er de blant verdens aller dristigste og tøffeste bilprodusenter hva motorteknologi angår.
|
”Konstruktørenes konge”. Dette ble August Wilhelm Maybachs tilnavn etter at han presenterte den første Mercedes i 1901. Det er derimot ikke Wilhelm selv, men hans sønn Karl Wilhelm, som dro i gang bilmerket Maybach.
|
Selv om BilNorges produksjon av merkehistoriske artikler er forbeholdt bilmerker som fortsatt er i full sving, finnes det selvsagt tilfeller der man er i tvil om merkets være eller ikke være. Matra er et slikt tilfelle. For selv om det ikke har blitt produsert en eneste bil med betegnelsen Matra siden 1984, har fabrikken bygget Renault-MPVer fram til nå. Og da, mener kollega Winding-Sørensen, må det være tillatt å strekke begrepet ”fortsatt aktiv bilprodusent” litt.
|
Italias bilmerkeflora gjennom tidene er mer enn noe annet lands knyttet til bilsporthistorien. Og i Italias bilhistorie har ikke noe merke vært nærmere knyttet til racing enn Maserati: I de første 20 årene av sin eksistens var Maserati mer et stort racerbilverksted enn en bilfabrikk i ordinær forstand, helt enkelt fordi brødrene bak navnet ikke interesserte seg for biler til hverdagsbruk.
|
Få, om noen, engelske hjemmebygg har sett mer redselsfulle ut enn den doningen som dukket opp på britiske racerbaner i 1960 under navnet Marcos. Og likevel skulle merket holde seg mer eller mindre levende i over 40 år!
|
