Bilmuseer i Europa |  |
|
Det er på tide å planlegge sommerens bilferie, og hva er vel bedre enn å legge turen innom et bilmuseum eller fem? Her får du noen gode forslag, fra en som har besøkt dem alle.
|
Vi startet vår julekalender 2008 med Porsche-museet. Dermed fant vi det opportunt å avslutte med Porsche-museet. Det nye.
|
De fleste bilfabrikkene har en kjeller eller et loft med gamle minner stuet unna. BMW og Mercedes er blant dem som gir deg tilgang til minnene.
|
Er det rart SAAB tilhører favorittfabrikkene? Ikke bare var de rett rundt hjørnet for travbanen på Bjerke utenfor Oslo, de viste oss også den korte avstanden i praksis.
|
Vi må kanskje ha med noe engelsk i denne serien? Her får du Brooklands. Som nå er tysk!
|
Museum Mobile kaller Audi sitt gammelbil-slott. Med en viss rett – det er stadig skiftende utstillinger der.
|
Vi har vært innom et ganske forsiktig Tazio Nuvolari-museum i denne serien. Her er et enda mer beskjedent sted.
|
Problemet med å sette opp arkitektoniske mesterverk, er at du risikerer at de blir erklært bevaringsverdige. Da kan du begynne å angre.
|
Et skikkelig teknisk museum hører med i en historie om bilmuseer.
|
Her kommer et museum som minnes en mann og ikke en bil.
|
Lohéac er en utrolig trivelig liten landsby i Bretagne. Du finner ikke mer gammelbilhygge i England en gang.
|
Oppfatter du Opel som et kjedelig midt-på-treet bilmerke? Snart kan deres enorme samling presenteres i et eget museum. Da kommer du til å møte noe helt annet enn kjedelig.
|
Jeg tar når som helst en diskusjon på hvilken by som er mest bil, Torino eller Detroit. Torino har flere bilsamlinger enn Detroit også.
|
Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne for å fortelle om hva du kan oppleve i Wolfsburg. Jeg tror jeg skal begynne med Michelin-rosetter.
|
Det sier seg selv, man kan ikke være bare sveitsisk og fornuftig dersom man heter Monteverdi. Selv om man heter noe så tysk-sveitsisk som Peter til fornavn.
|
Jeg er ikke sikker på når jeg besøkte Lamborghini-museet første gang. Men det må ha vært midt på nitti-tallet, mange år før jeg var med på åpningen av Lamborghini-museet i 2001.
|
Det er kanskje ingen overraskelse for de av dere som har fulgt meg en stund at Auto Motor Sport (med eller uten ”und”) ikke tilhører favorittene mine. Men det var allikevel mange år jeg måtte ha hver eneste utgave, ganske enkelt fordi de inneholdt et eller annet signert Fritz B. Busch.
|
Når du kjører A8 motorveien mellom Nice og Cannes, vil du finne en avkjøring til noe som er merket som et bilmuseum. Dette må være enestående i verden, det er ingen annen måte å komme dit på (bortsett fra med helikopter) enn fra motorveien.
|
Mercedes-Benz har vel vært flinkere enn de fleste til å ta vare på arven. Arkivene er enorme.
|
Takket være en spesialutstilling som åpnet mot slutten av september i år, og som feirer 50 år med NSU Prinz der vi blant annet møter en Wankel-Prinz og en hårete TTS, klarer jeg å smugle inn et til 98 prosent rent motorsykkel-museum.
|
Jeg var lenge i tvil om Sinsheim-museet, eller dets filial i Speyer. Det var liksom litt for mange biler i særdeles uoriginale pastell-farger.
|
Cité de L’automobile, eller det Nasjonale Bilmuseet, er visstnok navnet på denne enorme samlingen nå. For meg vil den aldri være annet enn Schlumpf-samlingen.
|
Egentlig er det pussig at en fabrikk som slåss med tyskerne om å være verdens eldste, ventet så lenge med å vise det.
|
Man skulle tro at når du møtte noe som heter noe så grandiost som Deutsches Automuseum, vil du bli utsatt for en massiv forestilling. I stedet kommer du til en kjempesjarmerende samling litt-av-hvert i kjelleren på et gammelt slott.
|
Vi åpnet vår julekalender 2008 med et besøk på det gamle Porsche-museet. Det er stengt, men heldigvis finner du fortsatt klenodiene. Bare stikk innom det nye praktmuseet, skrått over gata.
|
