Leder |  |
|
Det har de siste dagene pågått en diskusjon om hvorvidt det er sammenheng mellom det nye nivået på forelegg for
trafikkforseelser, opp mot kriminalitet som blind vold etc.
Vi her i denne spalten har flere ganger kritisert myndighetene for ikke å bruke hodet. Vi synes det overreageres på enkelte fillesaker, mens viktigere saker ikke blir kontrollert.
|
Så er altså MotorBransjens Årsnummer på plass. Omsider,
vil nok mange si. Til dels fordi denne utgaven gir et innblikk i hva konkurrenten tenker, i hvert fall offisielt.
Til dels fordi Årsnummeret er et salgsverktøy i de rette hender, som de samme hender har ventet begjærlig på. Til dels fordi det nå engang er slik at å få ut nyheter på print tar betydelig lengre tid enn å banke ut nyheter på nett. Til gjengjeld tar vi igjen vår “tapte tid” på innholdets omfang og kvalitet.
|
Statens vegvesen syntes plutselig det var viktig å stoppe
for høye vogntog som “smøg” seg gjennom tunnelene på Haukeli. Selvsagt skal regler overholdes, men når ingen har brydd seg om høydereglene før, verken kontrollmyndighet eller lastebileier, kan man undre seg om det ligger en skjult agenda bak?
I dag kan man registrere vogntog med høyder over 4 meter, og det gjøres i stor grad. Tunnelene er alltid høydemerket med en viss sikkerhetsmargin, ellers hadde man selvsagt ikke kommet igjennom med en vogntoghøyde på 4,10 meter om den egentlige høyden var 4 meter.
|
Når 2004 nå er i ferd med å ebbe ut, kan vi fastslå at det blir et år som de fleste bilimportører og -forhandlere lenge vil huske med glede. Det var da også på høy tid at bransjen fikk et markant oppgangsår. Ikke siden 1998 har Norge hatt et bedre nybilsalg på personbiler. Varebilsalget har også hatt en hyggelig økning i år, selv om siste rest av de tradisjonelt ettertraktede stasjonsvogn-varebilene ble tømt fra lagrene i våres.
|
Det er en rekke fordeler med å bli gammel. Ikke minst den at dersom man vet å aktivere knotten, kan man benytte det man har av erfaring. Det er en rekke farer også, for eksempel den at det er enklere å mimre bakover enn det er å se fremover (med dårlig nattesyn og bifokale glass).
Nå er det ikke han hvis kontrafei som vanligvis illustrerer denne spalten jeg tenker på når jeg snakker fremskreden alder, men jeg snakker om det organet du holder i hånden nå.
|
Hvert år skaper det første snøfallet kaos på veiene. For nordmenn kommer den alltid som julekvelden på kjærringa, utrolig nok.
Men om vi vender oss fort til det, er det verre med den stadig økende trafikken fra tidligere østblokk-land som skaper kaos gang på gang med ofte gammelt materiell med dårlige dekk, eller med kjøretøykombinasjoner som ikke er egnet for norsk vinterføre.
Midt i november falt det utrolig mye snø en del steder i Norge. Snøen kan få sin del av skylden for kaoset på veiene, men det gjør ikke situasjonen enklere for de som forsøker å holde trafikken i gang, at utenlandske dårlig skodde lastebiler er de som først kjører seg fast i bakkene.
|
Bilmessa på Lillestrøm endte med rekordoppslutning. Bilåret 2004 ender, om ikke akkurat med rekord, så i hvert fall med det beste nybilsalget i stykk på denne siden av 2000-tallet.
Og vi skal ikke se bort fra at det første vil generere det andre heller – det mangler ikke akkurat meldinger om “salg” fra utstillende bilforhandlere på messa.
|
Vi har hørt det i mange sammenhenger, det er lett å få
politikere til å si: Vi må satse på kollektivtrafikk!
At dette stort sett er festtaler, har ikke minst buss-næringen fått føle. Men så er det også mange rikspolitikere som, når de snakker om kollektivtrafikk, mener tog.
En leder av et buss-selskap sa til meg: – Det underlige er at så fort vi synes å ha fått til noe, slår politikerne til med nye avgifter, avgifter som slår beina av det vi har bygd opp.
Det siste er forslaget i statsbudsjettet om vektårsavgift også for busser.
Hvorfor?
|
En rekke av dere som åpner dette bladet gjør det på den store bilutstillingen på Lillestrøm. Noen av dere gjør det for første gang. Jeg håper det ikke blir siste, men at vi tvert om kan få et langt og hyggelig samvær. Noen lesere har faktisk fulgt oss i de 30 årene vi har eksistert, og den opplysningen burde være nok til å fortelle deg at vi er Norges eldste uavhengige bilblad. Og – la meg i all beskjedenhet tilføye – også Norges største målt i antall lesere.
|
Disse linjer skrives dagen etter at landets Finansminister Per Kristian Foss har lagt frem regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2005. Dagen dette viktige dokumentet fremlegges, preges alltid av nyhetssendinger med misfornøyde representanter for en næring, et politisk parti, en interessegruppe, et distrikt, eller hva det måtte være. Et forslag til statsbudsjett MÅ møtes med missnøye – eller?
I radioen i dag hørte jeg en påstand på P4 om at alle MÅ være misfornøyd med et statsbudsjett, for som radiostemmen sa : “Uttrykker noen at de er fornøyd, vil jo
politikerne neste høst tenke at de var jo fornøyd med det de fikk via budsjettet i fjor, da kan vi trygt
kutte i den posten i år.”
|
Etter gjentagne forespørsler i det siste om hvor gammelt det tidligere portrettfotoet av undertegnede i denne spalten er, har jeg innsett at forfallet i mitt ytre er akselererende. Bildet er nemlig snaue tre år gammelt. Så, i påvente av å kunne vise leserne noe mer oppdatert, bringer vi herværende foto som for så vidt passer bra på dagens overskrift, som selvsagt igjen er relatert til dagens tema:
Neste gang du skrur på TVen for å se på sportsnyheter, så prøv for moro skyld å telle programmets totale antall innslag, deretter hvor mange av innslagene som handler om fotball, og få med deg hvor tidlig i sendingen fotballinnslagene blir prioritert.
|
Høsten er over oss og med det er det på tide å sjekke at vi har dekk for kommende vinter. Når det gjelder de store, tunge profesjonelle transportørene, har de normalt en bra praksis på å bytte til nye vinterdekk på høsten, for så å la de få en sesong som sommerdekk etter at vinteren er over.
Men alle oss andre, fra eiere av en enkelt budbil, eller håndverkerbil, til enbilseiere på lastebilsiden – er vi opptatt av dekk og dekkvalg?
Mange er det, men langt fra så mange som man kunne ønske.
|
Det ble mere mimring enn vanlig i denne utgave. Jeg ville gjerne fortelle dere litt om bilutstillingen på Lillestrøm i november, men bilimportørene visste ennå ikke nøyaktig hva de skulle vise. Så hvorfor ikke minne om at vi hadde hatt bilutstillinger tidligere?
Og bilutstillingen i Paris foregår fremdeles mens du som abonnent leser dette. Reportasjen fra utstillingen kommer derfor først i neste nummer, men takket være www.bilnorge.no kjenner vi jo de fleste nyhetene som vi deler med dere her. Derfor passer det jo bra med litt mimring om Paris for 50 år siden også.
Hvilket er grunnen til et forholdsvis mimrete foto av redaktøren fra den gangen Oslo–Stockholm på en tank var
oppsiktsvekkende. Men som du ser, også den gangen var vi alltid på jakt etter en annerledes historie.
|
Da Volvo midt på 90-tallet lanserte ideen om 25,25 meters vogntog, var det et seriøst innspill for å redusere belastningen på det europeiske veinettet. At det ble 25,25 meter, og ikke 24 meter som svenskene nasjonalt lenge hadde benyttet, kom av at 25,25 meters vogntog kunne man få til ved å sette sammen allerede eksisterende materiell.
Ideen ble til å begynne med møtt med skepsis, men etter hvert har den fått mer og mer gjennomslag, nå går tyske
organisasjoner inn for å adoptere idéen. Finland har gjort det, Sverige benytter de lengre vogntogene, likeså Nederland.
Tanken var altså å redusere belastningen på veiene, få færre lastebiler på veiene og dermed redusere miljøpåvirkningen.
|
I forrige utgave lovet vi leserne å følge utviklingen i importørenes kappløp mot egne salgsmål, eller rettere sagt å orientere om hvem som først begynner å overgå sine egne mål. Vi snakker her stykktall og ikke markedsandeler.
Som vanlig er, når importørene opplyser om sine egne prognoser ved årsskiftet, rådet det ved inngangen til 2004 langt mer nøkterne forventninger til eget salg kontra totalmarkedet hva nyttekjøretøyer angår enn hva personbilene angår. Nå ser vi allerede at flere av vare- og lastebil-aktørene vil nå sine respektive mål i september og oktober.
|
Jeg har i denne spalten tidligere skrevet rosende om gutta på skauen, landets beste lastebilsjåfører, tømmerbilsjåførene. Jeg slutter aldri å la meg imponere av de innsatsene disse gutta gjør, ofte på veier en annen hadde kviet seg for å kjøre personbilen inn på, i bakker og i terreng så langt fra folk at ikke engang mobiltelefonen virker. De gutta ringer ikke etter hjelp for småsaker!
Ofte er tømmerbilkjørerne individualister som har sin bil som det viktigste, og som ikke er særlig flinke til å organisere seg (unnskyld kritikken). I denne utgaven av YrkesBil ser vi litt på et forhold i midt-Norge der en- og fåbilseiere ville organisere seg for å stå sterkere i forhandlingene med de store transportkjøperne. For i de forhandlingene rundt om i landet vil mange lastebileiere føle seg riktig små.
|
Som vi tidligere i år spådde i MotorBransjen, vil årets
generelle økning i nybilsalget føre til at importørene av de smale bilmerkene når sine respektive salgsmål for 2004 lenge før løvet begynner å gulne.
I skrivende stund kan vi fastslå at på personbilsiden er de 117 nye Alfa Romeo som importøren Auto Import Nor tok høyde for i år, nå ute på gata – selv om det kanskje
finnes et par privatimporterte eksemplarer blant dem.
|
I Aftenposten tidligere i sommer kunne man lese en skremmende artikkel hvor ledere av flere storkonsern i en rapport advarte mot en mulig global trafikkork innen 30 år. Og før vi er der vil tiden bli preget av økende forurensninger og en skremmende trafikkdød i utviklingslandene.
|
Jeg tror ikke jeg har kjørt så mye åpent siden jeg kjøpte min første Ducati av Bue David-Andersen. Det ble forresten en feil-levering, en 650 Pantah som viste seg å være en ganske sjelden fugl. Den skulle jeg gjerne også hatt nå.
Men ellers en mengde cabrioleter, fra Speedsteren og Kallista (men her i koreansk Ssangyong-tapping) (bildet) til luksus Saab og basic Lomax (tre hjul og 2CV-mekanikk) pluss mye mer.
|
Har du lagt merke til det? Om du holder 80 km/t på landeveien, er det alltid en som ligger helt oppe i rumpa på deg; eller om du holder avstand til forankjørende, er
det alltid noen som skal kjøre forbi deg og legge seg rett
foran deg?
Øystein Sunde sa det en gang svært treffende: “Vi skal holde avstand til forankjørende, men det rare er at veien mellom meg og forankjørende er den mest populære i Norge, dit skal alle inn!”.
|
Isolert sett er selvsagt den nye røykeloven ikke noe biltema. Men som vanlig føyer også dette fenomenet seg inn i en rekke hendelser, utviklingstrinn heter det visst, som setter i gang like “som vanlige” tankespinn hos herværende redaktør. Og slike tankespinn ynder altså den samme redaktør å plage sine tålmodige lesere med.
|
Bildet her er et typisk eksempel på Blid Redaktør. Årsak: Han skal kjøre en av Roadster Squares 3-hjuls Morganer, en 1932 med temperamentsfull Matchless motor der det aller meste skjer på rattet, tenning, choke og gass som har en wire som strammes når man svinger rattet til venstre, så akselererer det hele og svinger du til høyre så kutter motoren, med mindre du kompenserer med gassen, og et underlig gearskiftmønster, og med separate kraner for bensin og olje og en selvstarter som bare virker hvis det ene stemplet står på topp – og alt gikk bra, så er det rart han er blid?
Dessuten er det den med JAP-motor som har magnet-tenning, så det er på den og ikke denne, man risikerer en skikkelig karramell hver gang man skal kutte kretsen med bryteren. Enda en grunn til å være blid.
|
Jeg har vært et par dager hos Volvo Lastvagnar i Gøteborg og sett på noe av hva den svenske produsenten jobber med rundt støttefunksjoner for sjåføren. Etter å ha fått ta et blikk inn i fremtiden, undres man egentlig over hva som er teknisk mulig?
Jeg har lest om og sett fliker av fremtidige elektroniske
hjelpemidler tidligere, men det som er interessant og som det ser ut som Volvo tar svært alvorlig, er å ikke gå i fella med å utvikle sofistikerte system, bare fordi de er teknisk mulige.
|
Den fornøyde redaktøren er denne gangen foreviget i et nesten hemmelig studio langt ute på den tyske landsbygden. I syv timer fikk vi en skikkelig gjennomgang av Opels TRIXX av to av de konstruktørene/designerne som har levd med denne prototypen et år, frem til den debuterte i Genéve. Det er klart at syv timer ble brukt til litt mer enn bare denne bilen. Vi lærte masse som forhåpentlig vil bli til glede for dere i de mest uventede sammenhengene i tiden som kommer.
Du vil også finne en reportasje fra en annerledes Colt-introduksjon inne bladutgaven. Denne gangen minglet vi med journalister fra alt annet enn bilblader. Gjett om vi lærte noe av det!
Poenget mitt er bare at vi gjør litt annet enn å delta på bilbransjens selskapsreiser også. For å kunne bringe dere historier dere ikke finner andre steder.
|
Bildet viser – som seg bør og hør – redaktøren. Denne gangen sammen med en god venn, Stefano Ardagna. Du kan lese mer om han og hans kompiser i bladet, men det er en spesiell grunn til at jeg trekker Stefano og hans miljø frem her. Underskogen av de små håndverkerne som hjelper multi-milliard-konsernene med viktige detaljer er tettere enn noensinne.
Du finner de konsentrert i for eksempel en vestlig del av Torino. Vi kjenner de aller fleste av dem. Jeg tror ikke du møter dem andre steder enn her i Bil – og jeg tror du er enig i at de er verd en visitt.
|
