Leder |  |
|
Det er ikke akkurat noe problem å finne stoff til en bransjeavis som dette nå om dagen. Stikkord er høy temperatur i nybilsalget, en ganske annerledes men vel så høy temperatur i dekkbransjen, høy appetitt blant de store frittstående aktørene innen deler og verkstedtjenester på de mindre aktørene på samme felt, og en bensinbransje som har begynt å revurdere vareutvalget i sine stasjonsnett. Ikke gjør det noe at vi har valgt bilvask og bilpleie som hovedtema denne gangen heller, leverandørene står nesten bokstavelig talt i kø med sesongens nyheter.
|
Man skal stå på retten sin! Det er noe vi lærer fra vi er små, og som følger oss hele livet. Vi er svært opptatt av hvilke rettigheter vi har i enhver sammenheng, men vi er ikke alltid like opptatt av hvilke krav som stilles til oss. Også i trafikken har vi en mengde rettigheter, og tilsvarende regler vi skal følge. Vi kan ikke godt forlange det ene uten å ta med oss det andre. Og noen ganger blir det helt feil å hevde sin rett.
|
Egentlig skulle jeg jo være blasert og si “ikke nå igjen”. Og når jeg er der nede skulle jeg gått omkring og sagt at “her var det da ikke noe nytt”. Men sannheten er at jeg gleder meg som en unge. På tross av at jeg har vært på Geneve-utstillingen i et par menneskealdre er det fremdeles en fryd å kjøre ned (“vi skriver da ikke om fly” sier jeg overlegent, og skyter meg selv i foten gang på gang) til Geneve og gå på utstillingen der.
|
OK, dagens tema er litt i forkant, rundt et år for å være nøyaktig: 100 års-jubileet for unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Pluss det sedvanlige tankespinnet rundt et aktuelt emne, koblet opp mot bilbransjen.
Dere! Husker dere alt styret med å samkjøre millenniumskiftet med hovedstadens 1000 års-jubileum for fire år siden? At Oslos sannsynlige alder ble påplusset 50 år for at vi virkelig kunne få boltre oss med festivitas hele året igjennom?
|
Hermed går Bil inn i sin 30. årgang. Ikke bare er det Norges eldste uavhengige bilblad, men vi er fremdeles Norges største. Ingen av våre ferskere kolleger matcher våre lesere. Verken i antall (375.000 forteller offisielle målinger) eller (tror jeg, når jeg får tilbakemeldinger) når det gjelder kvalitet.
Men akkurat det kan dere fortelle meg mer om ved å delta i leserundersøkelsen – på et skjema i dette bladet eller du kan gå inn på BilNorge.no og fylle ut skjemaet der. Gjør det gjerne anonymt, men da mister du muligheten til å vinne en tur til et VM-rally.
|
Tittelen er hentet fra en sang og CD-plate signert artisten Henning Kvitnes, men jeg hadde ikke tenkt å skrive en plateanmeldelse i denne lederen. Derimot tenkte jeg å fokusere på lastebilen som etter min mening sliter med et ufortjent dårlig rykte.
I diverse medier omtales til stadighet lastebiler og lastebiltransport som et problem. Lastebilen er kjempestor og skremmende, den dreper, den forurenser og den er i veien for personbilene! Hvordan har det seg at slike fordommer fortsatt er så inngrodd i så vel media som hos menigmann?
|
Så er årsintervjuene med de norske bilimportørene atter på plass. Med de sedvanlige ettertanker som slike intervjuer etterlater seg her i redaksjonen. Hva som har fått oss til å henfalle i grublerier denne gang? Det allestedsnærværende kampropet “vi skal bygge merkevaren videre”. Hva betyr egentlig dette? Og skal vi tro på det?
Betydningen av ordet er ganske sikkert avhengig av den enkelte aktørs fortolkning. Merkevare kan jo være så mangt. Men la oss i denne omgang se på selve produktene. Stasjonsvogner, for eksempel:
|
Vi har i denne spalten vært forholdsvis klare når det gjelder Norges rett til å pålegge utenlandske vogntog på vei inn på våre vinterveier å medbringe kjettinger. Vi kritiserte myndighetene for svakhet og sendrektighet, da saken gikk frem og tilbake og hvor vi særlig var kritiske til samferdselsministerens manglende evne til å skjære igjennom.
Nå er det gjort, skåret igjennom altså, og Norge har igjen innført krav om medbrakte kjettinger vinterstid. En tid var det slik at man bare kunne pålegge medbrakte kjettinger om det var glatt på kontrollstedet, eller på veien frem til bestemmelsesstedet, men “alle” som ble stanset på grensen ved Svinesund, skulle bare til Oslo(!). Saken var at de skulle lenger, men de visste at de da ville bli bedt om å skaffe kjettinger.
|
Charles Darwins lover har alltid hatt en finger med i de konkurranseutsatte næringers spill. Gjennom de siste års nedganger i norsk bilbransje har fingrene blitt flere, men først i 2004 vil Darwins makt bli total i det kaotiske alle-mot-alle-bildet som har forsterket seg bare siden det endrede Gruppeunntaket trådte i kraft fra 1. oktober.
For i tillegg til den nye handlefriheten, bokstavelig talt, er vi vitne til den første oppgangskonjunktur i bransjen på mange år. Det betyr åpning for bedre fortjenester, og slike utsikter skjerper konkurranseviljen mer enn noe.
|
Hvordan vi oppfører oss i trafikken kan fortelle mye om hvem vi er. Jeg synes å registrere mer og mer aggressiv kjøring, hvor det tas stadig mindre hensyn til andre trafikanter.
Yrkessjåfører i store biler er ekstra utsatt for kritikk. I utgangspunktet ønsker jo personbilister flest de store bilene dit pepperen gror, uten å tenke på at lastebilene faktisk er helt nødvendige for at landet vårt skal fungere.
Men nettopp fordi mange er irriterte på lastebilene, er det dobbelt nødvendig at yrkessjåfører oppfører seg korrekt, tar hensyn til andre og ikke skaper unødig irritasjon. Yrkessjåfører flest gjør det, men vi ser stadig flere unntak.
|
Noen av dere har ikke merket en eneste endring etter at jeg overtok som redaktør. Flott. Det er akkurat slik det skal være.
Andre forteller meg at de merker forsiktige forandringer – og de som forteller det føyer til at det de ser av endringer er de fornøyd med.
Dermed har jeg nådd et av de første målene mine: Lage et blad som alle de 375.000 leserne våre kjenner igjen, som inneholder det de setter pris på med Bil, det som gjør Bil til et unikt produkt i bilbladfloraen i Norge.
|
Norge har alltid vært litt snåle når man ser hvordan idrettslige resultater sveiser oss sammen som Nasjon. Eksempler på hvilken kolossal oppmerksomhet en sportsgren får i media så fort en av “våre” hevder seg er ikke vanskelige å finne når man ser tilbake. Eller hvordan interessen synker proporsjonalt med våre landsmenns resultater internasjonalt.
La oss se bort i fra herrefotballens spaltediktatur på sportssidene. Den har “alltid” vært der, om nødvendig ved hjelp av spikerkoking. Kvinnefotball var derimot aldri interessant før herrenes resultater lå langt nedi gressmatta og “våre” jenter begynte å overgå gutta, relativt sett.
|
Dette nummer av YrkesBil har buss som tema. Buss er egentlig et vidt spekter av produkter som dekker forskjellige oppgaver. Buss er et hyggelig transportmiddel for folk på ferietur, for firmaer som skal ha samlinger eller fest, det er helt nødvendig for trafikkavviklingen i de store byene og det knytter landet tettere sammen med tette ekspressruter.
I tillegg finnes minibuss for taxi eller institusjoner og barnerike familier satser også på minibuss.
Dess mer vi ser av buss-systemer, dess mer forundres vi over at det finnes politikere og pådrivere i samfunnet som forfekter at det som går på skinner er det eneste saliggjørende.
|
I forrige utgave fortalte jeg litt om hva jeg ønsker at Bil skal utvikles til. Fremdeles skal vi ha de solide testene (etter at min forgjenger Kjell Magne Aalbergsjø begynte å nummerere dem nærmer vi oss publikasjon av test nr. 400 – hvem slår den?) og de grundige gjennomgangene, men vi skal også dra til med de enestående stuntene.
|
Roses den som roses skal, tror jeg det er et uttrykk som sier. Og jeg vil benytte muligheten på disse linjer å rose en lastebilprodusent, Scania. De skal ha ros for at de systematisk i flere år har satt fokus på trafikksikkerhet generelt og trafikksikkerhet i forbindelse med lastebil spesielt. Og nå skal de ha ros for at de har satt fokus på sjåførene i sammenheng med trafikksikkerhetsarbeidet.
|
Her hjemme i Nutteliten borettslag hadde vi det fint i sommer. Det virket til og med som om de to gjenglederne her, Sterke-Egil i Nutteliten A-Fylking og Store-Eirik i Nutteliten B-Fraksjon hadde blitt mye bedre venner og trivdes med sitt i stedet for å irritere seg over hverandre. Vi andre som bor her levde i fred og ro og hadde det bedre i hverdagen, akkurat sånn som du vil at vi skal ha det.
Men nå er rabalderet i gang igjen, onkel. Som du vet har gjengen til Store-Eirik undersøkt og reparert sykler i alle år, og Sterke-Egil har likt det så dårlig at han vil at vi som bor her først skal vise syklene våre til HANS gjeng for å sjekke om det er noen feil på dem. Og tidlig i høst begynte han å spre plakater der det sto at Nutteliten B-Fraksjon bare ville undersøke syklene for å finne flest mulig feil, slik at de kunne tjene mer penger på å reparere dem.
|
Noe av det morsomste jeg har gjort i hele mitt liv var å være første red. for alle de bladene dette forlaget utgir. Bil var starten på det hele, og har selvfølgelig vært “ungen” min i alle år, selv om det var andre som tok på seg fars-rollen etterhvert.
Den siste av dem, Kjell Magne Aalbergsjø, har oppdratt ungen til å bli noe av det støeste, mest pålitelige og etterrettlige i europeisk bilpresse. Jeg forstår ham allikevel godt når han nå har sagt ja til å være med på å starte et nytt bilblad, i stedet for å fortsette med det han har gjort så godt hos oss til nå. Det finnes ikke noe som er morsommere enn å utvikle et slikt produkt.
|
Vi skriver oktober og en del av dere på veien har fått føling med Kong Vinter igjen. For mange er vinteren en ekstra belastning, i form av nervøsitet for hva man møter rundt neste sving. Og det man kan møte, er vogntog som slett ikke er skodd etter norsk norm og hvor det bak rattet sitter en som ikke er vant med å kjøre på glatta.
Vi skal ikke snakke stygt om utenlandske sjåfører i utenlandske vogntog, men det er et faktum at mange fra tidligere østblokk-land kommer hit vinterstid med til dels dårlige vogntog, svært dårlige dekk og sjåfører som ikke har lang erfaring i å kjøre på glatta, i alle fall ikke med de bakkene vi har opp og ned fra våre fjelloverganger.
|
YrkesBil nr. 8 i år skrev undertegnede at jeg mente anbudskjøret innen kollektivtransporten var på ville veier. Det er det fortsatt, men nå kan det se ut som også politikerne har skjønt at dette er blitt fullstendig vilt.
Vi skal ikke ta mye av æren for at politikere i Akershus nå synes å innse hvor galt dette er blitt, men ved at vi har vært med på å rope et varsku, har vi kanskje bidratt litt til resultatet.
|
1. oktober er rett rundt hjørnet. Men vil vi merke noen BRÅ forandring fra det øyeblikk det endrede Gruppeunntaket trer i kraft? “Neppe” sier de fleste aktørene, enten det gjelder bilprodusenter, bilimportører, bilforhandlere eller frittstående dele- og rekvisitautøvere av forskjellige slag.
Alle har de grunner til å tro dette, eller i hvert fall til å ytre at det er det de tror. Bilfabrikkene vil gjerne gi inntrykk av at deres makt står urokket. Flere store bilimportører har forberedt seg over lengre tid, ikke minst ved å effektivisere eget forhandlernett som et ben nummer to, for om nødvendig å kunne flytte tyngden dit i all hast. Bilforhandlere og merkeverksteder har gått gjennom kverna der de heldige har fått beholde livet, de mindre heldige har blitt kompostert vekk, og atter andre ennå ikke aner hvordan de ender fordi de ikke har sett noe kontraktforslag overhodet.
|
Nydelig bil, god pris, 2000-modell med bare et par riper i lakken på støtfangeren bak, ellers meget pen. 106.000 km på telleren, en eier, servicehefte som dokumenterer bilens servicehistorie hos merkeforhandler i Tyskland. Alt ser svært lovende ut.
– Men er ikke bremsene litt vel mye slitt? Burde ikke skiver og klosser vært skiftet hvis bilen nylig hadde vært på hovedservice? Kanskje førerplassen også bærer preg av noen flere kilometer enn de 106.000 som står på telleren. Vår mann ringer den tyske merkeforhandleren som ifølge serviceheftet har utført alle servicene. – Nei, denne bilen har aldri vært til service hos oss eller hos noen annen tysk merkeforhandler, er svaret.
|
Under noen dagers kjøring i Nord-Norge var det daglige
temaet på distriktssendingene at landsdelen avfolkes. Særlig Finnmark der det i dag bor vel 73.000 mennesker, på et areal tilsvarende Danmark. De enkleste i samfunnsdebatten synes vi burde kutte av landsdelen, den er for dyr.
Slike argumenter er selvsagt sludder og vås. At jeg tar opp denne saken i en lederartikkel, kommer av at jeg mener landsdelen har krav på oppmerksomhet, og spesialbehandling. Hvorfor? På grunn av hva de store avstandene gjør med transportutgifter og kostnadsnivå. Samtidig forsvinner nå den differensierte arbeidsgiveravgiften, uten at undertegnede har fått med seg hva man skal få som kompensasjon.
|
Fulgte du med på www.motorbransjen.no i sommer? I så fall fant du sikkert ut at den såkalte agurktiden ikke nødvendigvis gjelder bransjepressen. I bilsammenheng skjer det saker året rundt, og når det blir to måneders opphold i MotorBransjens papirutgave er det godt å ha en nettside å ty til for å bringe nyheter til torgs på røde rappet.
|
EuroNCAP er etter en litt famlende start blitt den viktigste instansen for vurdering av bilers passive sikkerhet. Til de grader viktig at alle bilprodusenter som skal selge biler på det europeiske markedet nå utvikler bilene slik at de skal greie EuroNCAPs kollisjonstester.
|
Jeg er på ingen måte ekspert på kollektivtransport og anbud, men etter å ha betraktet det hele litt fra utsiden, snakket med leverandører, aktører og sjåfører, må jeg si jeg gjør meg noen tanker. Er det hele ute av kontroll? Får publikum virkelig et bedre busstilbud? Kan dette være samfunnsøkonomisk forsvarlig?
I dag er det slik at både buss-selskapene, leverandørene, sjåførene og i mange tilfeller publikum, mener det hele er
på ville veier. Publikum mener i mange tilfeller tilbudet er blitt dårligere.
|
