Leder |  |
|
Tenk deg at engangsavgiften
– det beløpet staten skal ha for at du får lov å kjøpe en ny bil – på den bilen du kjøpte i september, blir
redusert med 40.000 kroner fra nyttår.
Tenk deg at du kjøper en ny bil med dieselmotor den første uken i januar, fordi de nye avgiftene gjør at du på denne bilmodellen sparer 40.000 kroner i forhold til tidligere pris. Myndighetene vil tydeligvis få folk til å velge dieselmotor, ellers hadde de vel ikke satt ned avgiften så mye...
|
Mens vi bilfolk her hjemme har vært usedvanlig opptatt av miljø (hvilket har mest sammenheng med nybilavgiftene fra årsskiftet, si det som det er), har den samlede bilindustri sannelig ikke prioritert det samme temaet verken på Salon d’Automobile i Paris eller på Automechanika i Frankfurt.
|
Velkommen til en ny utgave av Bil. Nyere enn på lenge. Du har kanskje allerede sett noe, og du vil se mer når du blar deg lengre ut. Vi har innført et helt nytt grafisk uttrykk, kall det gjerne layout, for å fortelle dere at ikke bare er vi i forkant når det gjelder innhold, vi holder posisjonen som Norges ledende bilblad også når det gjelder utstyr.
|
Demagoger og dogmatikere har jeg aldri hatt særlig sans for. Likevel praktiserer de noen punkter som det kan være kjekt å følge når man vil brak-lansere en sak ut i den offentlige debatt – og raskest mulig få politisk gjennomslag for den. For eksempel: 1. Et enklest mulig budskap med bredest mulig appell. 2. Synliggjør budskapet gjennom de mest synlige kanalene. 3. La aldri mottakeren være i tvil om hvem som bringer budskapet, og 4. Gjenta budskapet om og om igjen til det sitter, selv hos den mest motvillige mottaker.
Alt dette er viktig å ha i mente når følgende to spørsmål stilles: “Hvorfor i all verden stilte NAF og B.I.L. med en delegasjon for å overbringe sin 140/08-innstilling til statsministeren først når regjeringen praktisk talt hadde avsluttet sine forhandlinger om statsbudsjettet 2007?”
Samt: “Hvorfor har NBF, OFV og andre nøkkelorganisasjoner innen bilbransjen vært så usynlige i denne prosessen?”
|
Jeg har aldri spurt hvor gammel han er, Tony Crook, Life President, Bristol Cars. Men han var i Egypt for RAF under den annen verdenskrig. Han ble nummer 3 i sportsbil-løpet i Monaco i 1952 – da hadde han til dels (ifølge Autosport) stått på setet og hyttet mens han kjørte for å få treige konkurrenter unna. Han var ikke spesielt ung da han overtok bilproduksjonsbiten til Bristol i 1960.
Han var absolutt eldre da han krasjlandet sin Aerospatiale Minerva i 1985 – den brukte han som bussen sin mellom kontoret i London og "fabrikken" i Bristol.
|
Mens B.I.L.-president Øystein Herland mener at de fleste bilforhandlere nå tjener så godt at de bør investere, kjenner ikke NBF-president Sven Kvia jr. forhandlernes hverdag igjen i Herlands beskrivelse.
Herland påpeker at i strukturendringen i bilbransjen, der sterke forhandlerne blir større, er tiden overmoden for mange forhandlere til å gjøre de investeringer som er nødvendige for å sikre sin posisjon om noen år.
|
Det er moro når vi kan bidra til at forskjellige fagfelt kan møtes og det kanskje kan skje en bonding. En fusjon. At to forskjellige enheter på en måte kan gå over
i hverandre.
Eller for å si det litt enklere. Saken handler om de to andre på dette bildet: Nissan-designsjef Stephane Schwartz samt nyutdannet klesdesigner, norske Nina Granerød. Hun kommer fra den tøffeste av alle tøffe fashion-skoler – og fashion er en tøff bransje – Central St. Martin i London.
|
At sommeren står for døra betyr ikke at aktivitetene i norsk og internasjonal bilbransje viser pausetendenser, i hvert fall ikke ennå. En god del eksempler kan du lese om på de følgende sidene, men selv ikke MotorBransjen kan gjengi alt. Slett ikke.
Derfor er det godt å kunne supplere med nettet. Ja, Bilforlaget har sågar TO nettkanaler å formidle bil- og bransjenyheter gjennom.
|
Det er deilig å kunne sette seg ned med de som er ansvarlige for en bil, når de tilhører organisasjoner der lederne ennå ikke har gått på kurset hvor de har lært alt om å snakke banale selvfølgeligheter. Sånn var det å prate med Osamu Tada som hadde hatt ansvaret for Daihatsu Terios. Hva er du minst fornøyd med - pleier jeg å spørre, og som regel får jeg høre at nå er alt bra, eller kan slett ikke bli bedre.
|
Mai kom skjønn og mild, og med det vanlige rushet til
trafikkstasjonene av kjørekåte folk som vil hekte registreringsskilt på nye og eldre biler. Bare for å møte veggen på stasjonene. For det er ikke lenger gitt at man får utført sitt ærend selv om man rigger seg til i bilen foran innkjøringsporten natta i forveien, utstyrt med termos og matpakke og sovepose. Til det strekker ikke bemanningen til.
|
Dermed er det sesong igjen. Her er jeg midt oppi vårens vakreste eventyr. Morgan-paraden fra importørens bord i Oslo til et eller annet hyggelig mål, med preg av landskap. I år til en bondegård der økologisk gårdsbruk står i høysetet. Om det blir økologiske pølser aner jeg ikke ennå.
Men dette betyr at kjøringen igjen får en helt annen dimensjon enn den hadde gjennom vinteren. Bedre friksjon mellom dekk og underlag, masse nye hull i asfalten som du må være en virkelig rattmester for å unngå, syklister som ikke bør provoseres, sol i øynene mye oftere enn du er vant til. Nye muligheter, nye utfordringer og – ikke minst - nye gleder.
|
Det handler om avgifter. Det er avgifter det hele handler om. Alle organisasjoner som på en eller annen måte er relatert til bil, og en del utenom, mener seg å være meningsberettigede i spørsmålet om hva de fremtidige bilavgifter bør være fundamentert på, og hvordan.
Det er et ikke ubetydelig antall faktorer som spiller inn her. Lavere utslipp og høyere trafikksikkerhet er
så velvalgte fellesargumenter i all sin tverrpolitiske
slagkraft, at selv finanspolitikere som vil fremstå som samfunnsansvarlige ved å vokte provenyen med noe som ligner handlingslammelse, begynner å fortone seg som Mammons personlig utsendte miljøsvin i bilfolkets bevissthet.
|
Det kan ikke være fullstendig ukjent for leserne at bilintroduksjoner ofte ledsages av kulturinnslag. Som god mat. Ved et nylig arrangement ble vi utsatt for en som ble presentert som "Frankrikes yngste kokk med to Michelin-stjerner".
Hvilket medførte at jeg holdt et flammende inn-
legg der konklusjonen var at Michelin fremdeles deler ut rosetter, det er alle de andre vulgære konkurrentene som deler ut stjerner (se selv i en Guide Michelin hva "stjernene" ser ut som).
|
Strutsen stikker som kjent hodet i sanden når den vil fjerne seg fra ubehagelighetene. Den har lang hals og lite hode – og sannsynligvis øyne som ikke lett blir såre av et rusk eller to. Vi mennesker kan gjøre dette litt bedre tilpasset oss. Å sette seg i en krok, lukke øynene og putte en pekefinger i hvert øre gjør samme nytten. Men felles for strutsen og det isolasjonssøkende menneske er at problemet neppe har gått over når man igjen trekker hodet opp av sanden, eller åpner øynene og trekker pekefingrene ut av ørene.
|
Aldri før har Automessen imponert som den gjorde i år, og det på alle plan og alle områder. Spesielt er det to inntrykk som sitter igjen: Det formidable internasjonale nivået på utstillernes stands, og den like formidable temperaturen når heldagsseminaret nådde klimaks i den avsluttende paneldebatten.
Foredragene i sin helhet kan leses på www.bilnorge.no/automessen2006. Utstillingskomiteen kommer med sin oppsummering i neste utgave av MotorBransjen.
|
Det er mange grunner til at undertegnede ser så fornøyd ut her. Jeg har nettopp truffet igjen en gammel kompis, Achim Badstübner. Audi-designer som blant annet var med på A6 og som får stadig større ansvar for Audis fremtid. Jeg har truffet sentrale Renault-folk som ikke skal si opp arbeiderne, men derimot bygge 800.000 biler mer pr. år.
Jeg har møtt Citroën/Peugeotfolk som bruker litt intelligens når de ser inn i fremtiden. Midt på en natt har jeg kjørt en ny bil jeg må vente et halvt år med å fortelle dere om.
|
Den første delen av denne sto i YB nr. 6 1996! Og av en eller annen forunderlig grunn var dette eksemplaret, oppslått på side 2, noe av det første jeg så da jeg tok fatt på min annen økt som redaktør av dette ærverdige organ.
Men, nei, dette er ikke et utslag av selvopptatt beundring av egen navlelo, selv om den våkne leser begynte å mistenke det. Om jobben som YrkesBils redaktør er en drømmejobb eller ikke skal jeg ikke ta opp til drøftelse.
|
Automessen 2006 ser ut til å bli en indikator på det frie ettermarkedets markedsposisjon i øyeblikket, fem måneder etter den foreløpig siste revidering av Gruppeunntaket.
Selv om virkningene av revisjonen ennå ikke har ført til
påtakelige sjokkbølger i det europeiske ettermarkedet for biler, ligger fortsatt mye til rette for en omfordeling av kakestykkene i markedet. Denne muligheten har kanskje spesielt de frie aktørene i Norge (av alle steder) nå valgt å gripe. Messe¬arrangørene ABL (Autobransjens Leverandørførening) gikk nylig inn i sitt 77. år med å etablere et heldagssekretariat for første gang.
|
Når en regjering kliner til med en mega-avgift, uten å ønske å undersøke om den kan få negative konsekvenser for samfunnet, må man gjøre som kriminaletterforskerne – prøve å finne motiv for ugjerningen. I den rød-grønne regjeringens første Stortingsproposisjon i 2006 ligger det et forslag om å legge en svært høy avgift på lastebiler med totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn.
Disse bilene er de ytterste nervetrådene i et transport- og distribusjonsnett som dekker hele Norge. Veldig mange av dagens betydelige lastebileiere har begynt som særdeles unge menn og kvinner med en slik bil, og arbeidet seg oppover.
|
Nå vet jeg hva jeg egentlig er, hva det egentlig dreier seg om: 270 pappesker med innhold. Det er hva jeg måtte flytte med meg fra Urtegata til vår nye adresse på Skøyen. Jeg mener, man legger da ikke igjen en pressemelding for Ford Anglias nye varmeapparat eller en sliten paperback om gamle biler i Uruguay.
|
2006 er i full gang, og det ser ut til å bli et spennende år. Norge "går så det griner" og med det følger trolig fortsatt lav rente, lav arbeidsledighet og
god økonomi. Det betyr nok videre at salget av nyttekjøretøyer, også de aller tyngste, vil bli minst like godt som det var i fjor.
|
Norge har fått en ny regjering, en rødgrønn sådan, og etter kort tid kom flertallsregjeringens statsbudsjett på bordet. Og som vanlig er det svært mange meninger om et slikt budsjett. Opposisjonen raser,interesseorganisasjoner raser, ja til og med politikere fra regjeringspartiene kommer med kritikk. Som alltid handler det om at valgløfter brytes, eller at man trenger økonomisk inndekning for å få gjennomført et tiltak, og da må pengene nødvendigvis tas fra et annet sted.
|
Fotograf Rune Myhre i Dagbladet skulle ta et bilde som viste Din Ydmyke Tjener & Redaktør slik han egentlig er, og valgte som tema Bil På Hjernen. Nå er det litt for mange som mener at jeg har litt for lite bil på hjernen – se leserbrevene i denne og tidligere utgaver. Sannsynligvis vil dere allerede nå se at det er noe stoff som er tonet ned, og noe som er tonet opp.
Hvis ikke dere gir beskjed er det vanskelig for meg å følge opp. På den annen side, hvis ikke jeg følger opp det dere forteller er vi jo akkurat like langt. Jeg håper at dere fortsatt er i stand til å si fra og at jeg er i stand til å lytte, lære og reagere.
|
Det er neppe tvil om at dersom majoriteten i norsk bilbransje så med bekymring på at den rød-grønne koalisjon vant stortingsvalget, er de enda mer bekymret nå som de tre ministerpostene som mest berører bilbransjen er fordelt på en senterpartist og to SV-ere. Med SPs Liv Signe Navarsete som samferdselsminister, SVs Kristin Halvorsen som finansminister og samme partis Helen Bjørnøy som miljøvernminister ser nok enda flere grunn til å male fanden på veggen.
Men er det egentlig noen grunn til det?
|
En uke før denne lederen ble skrevet falt den første snøen over Sør-Norge. Og like sikkert som at snøen kommer, like sikkert var kaoset på veiene. Det er ikke altfor mange år siden vi så nyhetsinnslag fra snøfall i deler av USA der de ikke er vant til slikt, og lo oss skakke over amerikanske bilisters hjelpeløshet på veier med noen få centimeter snø.
Nå er deler av Norge i samme situasjon selv. Hvordan kan det ha seg at en nasjon som skal være født med ski på beina, en nasjon som markedsfører seg som en vinternasjon, ser ut til helt å ha glemt kjøreferdighetene når vinteren plutselig kommer?
|
