Fart og bremsing:
Slik blir du lurt av tallene

Tenk deg nå at hastigheten var 100 kilometer i timen, og at reaksjonstiden din er den samme. Hvor stor fart ville bilen da hatt i det den traff elgen?

Du bommer antakeligvis. Svært mange bruker enkel hoderegning. De svarer "20 kilometer i timen". 100 minus 80 er 20, ikke sant? Men det er feil svar.

Sannheten er at du ville kollidere med elgen i en fart på 70 kilometer i timen! M.a.o: blir elgen drept, fronten på bilen knust, føreren og passasjerene med stor sannsynlighet skadet - eller i verste fall forulykket.

- Folk skjønner ofte ikke at de fysiske lovene baserer seg på andre regnestykker. Bremselengden øker med kvadratet av fartsøkningen, forteller avdelingsingeniør Harald Ståle Jansen ved Vegkontoret i Østfold. Han har vært med på å utarbeide en "fartslinjal" som viser bremselengden for forskjellige hastigheter.

FARTSLINJALEN (Kilde: Statens vegvesen)

- Da vi delte den ut, var det mange bilister som fikk seg en overraskelse. "Er det virkelig så stor forskjell på noen få kilometers fartsøkning?" sa de. Det er det, og den tanken bør du alltid ha klart for deg. For nødbremse-situasjoner kan oppstå hvor som helst og når som helst i trafikken, sier Jansen.

Det er reaksjonstiden som forklarer tallene i fartslinjalen. Fra elgen kommer ut i veibanen til nedbremsingen begynner, tar det en viss tid – reaksjonstiden. Hjernen skal observere, analysere og beslutte, og impulsene skal gå ned til venstrebeinet som skal trykke på bremsen. Hvis tiden du bruker på å reagere er konstant, vil det derfor være slik: Jo fortere du kjører, desto flere meter vil du tilbakelegge før den reelle bremsingen faktisk begynner.