Vekk med Citroën, for annen gang

Citroëns gamle fabrikk-område langs Seinen var legendariske. Man skal ha vært ganske langt borte, dersom man ikke har hørt om Quai de Ja vel. Masse historie i de 75 år gamle anleggene da de ble revet i 1982 (er det SÅ lenge siden??) for å skape idyll og dyre leiligheter og massevis av Bar André og Bistrot Citroën og forsøk på å skape kroner av sentimentalt tøv.

Så ble fabrikkene flyttet til andre fabrikker ute på landet, og hovedkontoret henlagt til Neuilly. En viss Citroën-ånd er det i de kontorene også, og håpet var vel at det skulle bli enda mer, nå som Citroën igjen har fått både bevilgninger til, og beskjed om, å bli noe for seg selv igjen.

Men, niks, 3000 ansatte skal ut av hovedkvarteret og forlegges andre steder for mer eller mindre å integreres med Peugeot-delen av PSA-konsernet. Målet er penger. Salget av det praktfulle bygget, der det ligger i en imponerende park, vil innbringe litt mynt. Og integreringen vil gi masse innsparing.

Det er mye logikk i dette. En rekke oppgaver er felles for de to merkene, og behøver ikke utføres dobbelt, selv om de fremdeles må beholde både Peugeot- og Citroën farge avhengig av oppgaven. Data/tele-diagnose av motorer er et eksempel. Identisk prosedyre på identiske motorer, men gjennom to forskjellige sentraler. Dele-operasjon er et annet eksempel, at det i Norge fremdeles drives av to separate organisasjoner, med svært forskjellig effektivitet, er latterlig når delefellesskapet begynner å nærme seg 75% I Tyskland, for eksempel, slås disse to sammen til en PSA-jobb. Logistikk, økonomi, og mye produksjon kan bli felles jobber.

Men hvis dette betyr at Citroën-lukten bare skal bli noe kunstig som er lagt på etter omhyggelig markeds-undersøkelser, vil vi alle gå glipp av et forfriskende pust i dagens bilverden.

Citroën har nettopp fått en ny, ung designsjef. Han har gått skolen hos den som vel best har vist hva design har å si for et firmas image: Renaults Patrick le Quement. Håpet er at unge Ploué klarer å innføre en del av det synet i det nye integrasjonsmiljøet.

Av Jon Winding-Sørensen – Bilnorge.no