DACIA

Fabrikken, som ligger i Colibasi 12 mil nordvest for Bucuresti, har sine aner fra 1943 da Colibasi Platform startet produksjon av flymotorer. Etter krigen gikk fabrikken over til produksjon av reservedeler til lastebiler og traktorer, og fortsatte med dette til de startet oppføringen av bilanlegget Pitesi i 1966. En kontrakt med Renault ble inngått, og i 1968 rullet de første Renault 8-kopiene av samlebåndet. Men det var først med Dacia 1300, lisensutgaven av Renault 12, at snøballen begynte å rulle året etter. Eksporten til andre land startet i 1971.

Etter hvert ble Dacias 1300-modell bygget i alle tenkelige karosserivarianter, men Renault 12 var hele tiden basis fram til 1996, da den hjemme-utviklede Dacia Nova med Peugeot 309-motorer dukket opp. I 1997 oversteg merkets produksjon 100.000 biler for første gang. Året etter overtok Renault fabrikken, samtidig som de hevdet at kvalitetskontrollene ble skjerpet. Og fortsatt produserer Dacia de gamle Renault 12-avleggerne ved siden av Nova-serien.

Dacia var fra år 105 til 272 navnet på en romersk provins mellom Donau og Karpatene, i det samme området av Romania som fabrikken ligger, derav bilmerkets navn. Og som et apropos, kaller Dacia-fabrikken sitt forsknings- og utviklingssenter CESAR.

Dacia-logoen er det samme som provinsens fylkesvåpen, et hvitkantet, blått skjold med navnet Dacia skrevet tvers over med hvite bokstaver. I forbindelse med lanseringen av den nye bilen, Solenza, ble logoen freshet opp våren 2003.

Dacia ble forsøksvis importert til Norge i 1983-84 av Norsk ARO AS, som i tillegg tok inn ARO-bilene som også var rumenske. Ingen av merkene slo an her i landet, på det meste (1987) var det 40 Dacia personbiler på norske skilter, da var aktivitetene rundt merket allerede avviklet. I tillegg skal det ha blitt solgt 66 Dacia pickup’er totalt i Norge fra 1983 til 1989.