1977: Rover 3500

Med SD1-modellen innførte Rover noe helt nytt. Den debuterte samtidig som Land Rover passerte en million produserte – slikt skaper selvsikkerhet. Så selv om Rover da var slått sammen med Leyland er det klart at Rover fikk lov til å gjøre hva de ville. For eksempel å kjøpe 3,5 liters V8-motoren fra Buick, et mesterstykke i lettvekts-støping. Uten denne motoren ville det vært mange engelske spesial-sportsbiler vi aldri hadde sett snurten av. Og de fikk lov til å introdusere et meget radikalt karosseri. Tegnet av Rovers styling-sjef David Bache, fast-back var ganske oppsiktsvekkende for luksuslimousiner den gang.

Han har aldri innrømmet det, og i den andre enden er diskresjon en selvfølge, men det må ha vært en del Pininfarina input her. Det går ikke bare an å rappe slike Ferrari-toner og bygge dem inn i en fire-dørs limousine. Da må man ha Ferrari-linjer i blodet. Samarbeide mellom Rover/Bache og Pininfarina hadde ikke vært ukjent tidligere.

Men det er for så vidt det samme. Bilen var så vellykket at selv om det skjedde mange mekaniske modifikasjoner, andre motorer i tillegg, for eksempel, og selv om det skjedde mye med utstyr og materialer, er dette en av de få karosserifasonger som har klart seg uten noen form for facelift gjennom sin karriere. Og den varte helt til den Roy Axe-bestyrte Rover 800 dukket opp i Paris i 1986.

Egentlig er dette en litt trist Årets Bil. Den var nemlig den siste rene engelske bilen som har fått denne betegnelsen.

Stort bilde fra Rover 3500 brosjyre 1977