1978: Porsche 928
1978 ja. Vi hadde nettopp hatt en midt-østen krig, og et par olje-rasjoneringer. Vi snakket meget om hvor fort oljekildene våre ville tørke ut og hvordan det gikk an å energiøkonomisere. Samtidig dukket hastighetsbegrensinger opp overalt, og folk begynte å snakke trafikkadministrasjon for å få vekk de store bilkøene. Da var det relevant å lansere en kjempestor to-seter, med en ganske tørst V-åtter i nøysomme Europa. Enda mer relevant var det kanskje å velge den til Årets Bil? Hvilket egentlig er en råtten måte å introdusere Porsches 928 på. For det var en mesterlig bil, misforstått av de fleste. Og her hjemme, stakkar, har den fått et meget ufortjent renommé som en elendig brød-bil. En rekke av dem ble tatt inn som varebiler spessial i den perioden slikt gikk an, og fikk aldri det stellet de fortjente, derfor degenererte de hurtig. I dag er det alt for få tilbake av dem - her hjemme i hvert fall. Frem til midten av 70-årene hadde Porsche vært et en-linje merke, alt dreide seg om 911. Så ble 924 lansert, konvensjonell drivlinje, bygget i samarbeid med Audi. 100.000 solgt på fem år. Porsche var blitt storindustri. Blod på tann. 4,5 liters V-åtter som de utvilsomt hadde håpet å selge til andre – et slikt prosjekt kunne umulig vært utviklet bare for å tilfredsstille en sakte-selgende egen modell. Men slik ble det ikke, krav til forbruk drepte alle andres interesse for denne enheten. Ny opphengning i begge ender gjorde denne modellen til den første som både hadde vanvittige prestasjoner og en komfort som var på høyde med de store limousinens. Skjønt vanvittige prestasjoner – mange vil være svært uenige. Dette var en bil som for det første ikke bråkte. Den var som regel lakkert i ganske diskrete limousine-toner. Og det var ikke noe snakk om vulgær spinning av drivhjulene. Dessuten hadde den ganske overveldende utvendige mål, og begrenset sikt fra førerplassen. Det var en bil som på mange måter virket fryktinngytende, derfor var det mange som aldri helt klarte å ta den ut. Men når man klemte til, og vred det beste ut av den var det få av superbilene som holdt følge. Dessuten klarte Harm Lagaay, som i over 30 år nå har fått stadig nyere 911 til å ha klar visuell referanse tilbake til den første 901 i 1964, å skape et skall som var til de grader tysk, men samtidig såpass harmonisk at det står meget bra den dag i dag. (Det er utrolig hvor mange designere som kjører Ducati – Lagaay er en av dem, men i tillegg har han selv restaurert en av tidenes mest hårete CanAm racere. Klar for historiske løp til sommeren). Hva vi alle skal være meget glade for er at Lagaays 4-dørs utgave av 928, som ble utviklet mellom 1990 og 1992, aldri ble noe av. Den var ment som en erstatning til 924-linjen, men heldigvis var det noen som tok fornuften fangen igjen. Stort bilde fra Porsche 928 brosjyre 1978 Artikkel fra www.firmabil.no URL: |