ALPINA

Burkard Bovensiepen var sønn av eieren av kontormaskinfabrikken Alpina. Han kjøpte seg en Fiat 1500 i studietiden og lot trimmingsfirmaet Nardi modifisere den. Da han hentet bilen og begynte å kappkjøre mot en Lancia på hjemveien, kollapset hele Fiat-motoren. Der endte Bovensiepens italofile legning i bilsammenheng.

Autorisert for trimming
I 1961 kjøpte unge Bovensiepen seg en av de aller første BMW 1500 og utviklet en dobbelforgasser til denne motoren, en forgasser som han fikk satt i produksjon i farens fabrikk. Etter hvert oppdaget den voksende skare BMW-entusiaster Alpina-forgasseren, bl.a. gjennom lovende testresultater i tyske bilblader, og i 1964 ga BMW-fabrikken Alpina status som fabrikkgodkjent leverandør av trimmingsutstyr. Året etter grunnla Bovensiepen jr. en egen bedrift med 8 ansatte for å utelukkende beskjeftige seg med BMW-modifiseringer. Policyen var klar: Å satse på baneracing, men med biler som også lot seg selge til privatkunder.

Navnet Alpina, som ganske enkelt er en omskrivning av ”Alpen”, ble på denne måten fort synonymt med ytterst rå BMWer, godt hjulpet av rattarbeidet til folk som Derek Bell, James Hunt, Jacky Ickx, Niki Lauda og Hans Stuck jr og det solide økonomiske grunnlaget som lå i at BMW gjorde Alpina til sitt offisielle fabrikklag. For selv om Alpina allerede i 1967 presenterte en egen logo, hadde de ikke offisiell status som selvstendig bilmerke før i 1983. Logoen er sirkelrund, og i likhet med BMWs er merkenavnet preget med lyse bokstaver på mørk bakgrunn i den ytre sirkelens øvre del. I sentrum av emblemet er et todelt skjold. I den venstre halvdelen vises innsuget til en dobbelforgasser på rød bunn, i høyre halvdel en veivaksel (tidligere kamaksel) på blå bunn.

Fra racing til forgromming
Etter å ha innkassert både nasjonale og internasjonale mesterskap pluss 24 timers-løp for standardvogner, ga BMW i 1971 Alpina i oppdrag å lede prosjektutviklingen av deres lettvekt-coupé CSL, og etter flere racingsesonger med suksess trakk Alpina seg fra bilsport i 1977 for å konse på forgrommete – og imponerende bensingjerrige - landeveisutgaver av BMWs modellrange. I tillegg satset de på vinimport, også dette med hell.

I 1987 var merket tilbake igjen i racing, men forholdet mellom fabrikkens kapasitet og etterspørsel førte til at vei-modellene etter nok et år igjen vant prioritet. I 1990 var antall ansatte vokst til 120, og siden da har Alpina fortsatt holdt seg i forkant teknologisk gjennom elektroniske gir- og clutchsystemer, oppvarmede katalysatorer, super-dieselmotorer, og så videre.

BMW Car Club Norway

FOTOALBUM: (Klikk for store bilder)