1968: Peugeot 504
Men når man ser på Årets Bil i 1967; NSU Ro 80 og på bilen som ble valgt i 1969; Fiat 128, kan man lure på om det var samme juryen år etter år her. For å velge noe så konvensjonelt som en Peugeot 504 var ganske utrolig. Kanskje juryen hadde fått nok for en kort stund, av fremtidsvyer, avanserte motorkonsepter, ekstreme strømlinjer, de første antydninger av elektronikk, tilsynelatende avanserte sikkerhets-innretninger og alt det vi fylte bil-spaltene med den gang. 504 var et bånnsolid produkt fra en bånnsolid produsent som ikke hadde gjort noe galt siden de var twin cam pionerer på Grand Prix banene før første verdenskrig. En ting husker jeg som grenser inn på innovasjon når det gjelder 504. Den var en av de første som ble snik-introdusert. I dag er teasere meget vanlig. Først et konsept, så utydelige bilder av produksjonsutgaven, så en statisk presentasjon, så et prøvekjøringsarrangement for de få utvalgte, pluss Årets Bil juryen, så en bilutstilling, og så, endelig, et slipp på de forskjellige markedene. Peugeots generaldirektør, var ikke dette i Gauthier-epoken?, fortalte på Geneve-utstillingen i 1968 at de skulle utvide modellprogrammet snart. 204 og 404 var det man hadde å by på da. I mai dukket så de første bildene av 504 opp, etter at franske L’Auto Journal hadde drevet avsløringer i lang tid. Spesifikasjoner begynte også å dukke opp fra fabrikken før sommerferien det året. I september begynte produksjonen. Peugeot var gode på et par ting: De var Injection-pionerer (1961) og gikk langt utenfor Bosch-monopolistene for å nå sitt mål. De var tidlig ute med smådiesel (1,2 liter i 204, høsten 1967, var oppsiktsvekkende) og de var verdensmestere på støydemping. Historien om den lille Peugeot-mannen som krøp rundt i prototypene med stetoskop for å finne, og så fjerne alle antydninger til manglende harmoni, var nesten troverdig. Peugeot hadde også et par gode designere, Gerard Welter (som er der fremdeles) og Paul Bracq, men det virket den gang som deres eneste oppgave var å briefe Pininfarina, og godkjenne resultatet derfra. 504 var en litt uvanlig Pininfarina løsning, de skjeve frontlysene og den rare knekken på hekken finner man ikke på andre av Torino-skredderens kreasjoner, ellers var han en mester i variasjoner over et tema. Under skallet var det vel ikke særlig annet enn 4 skivebremser, uavhengige bakhjul og hypoid-diff i stedet for den tradisjonelle snekken som kalte på litt oppmerksomhet. Så hvorfor den ble Årets Bil er ikke helt lett å begripe. At 504 Coupé og Cabriolet som debuterte i Geneve 1969 godt kunne fått tittelen Årets (vakreste) Bil, er dessverre en helt annen historie.
Stort bilde fra Peugeot 504 brosjyre Artikkel fra www.firmabil.no URL: |