Rart forsvar for Gruppeunntaket

Av Jon Winding-Sørensen – bilnorge.no

Gruppeunntaket er altså det unntaket fra frihandelstankegangen i Roma-traktaten som gjør det mulig for bilfabrikkene å diktere distribusjon av egne produkter på en måte som gjør at det stilles velunderbygde spørsmål om det virkelig er konkurranse i denne bransjen.

Gruppeunntaket skal revideres om et års tid. Noen vil helst ha det fjernet helt, andre (bransjens forskjelligste fraksjoner) ønsker det beholdt, til nød med noen modifikasjoner.

EUs konkurransemyndigheter har utgitt noen notater som tyder på at de er meget innstilt på å trekke bransjens fleste privilegier. Dette er blant annet begrunnet med at det er for store prisforskjeller på de samme produktene på forskjellige europeiske markeder.

Storbritannia har vært spesielt trukket frem, kunder på øya har virkelig vært skrudd. Såpass hett ble det for produsentene at der har prisforskjellen mot resten av Europa blitt redusert med hele 50% på fem måneder. Det er vanskelig å overbevise resten av verden at det skyldes at fabrikkene er blitt flinkere til å produsere høyre-ratt og har klart å få vesentlig bedre distribusjon på så kort tid. Sannheten er selvfølgelig at etter at Mitsubishi og et par andre foregangs-selskaper satte prisene ned mot et ”normalt” nivå, måtte de andre følge etter. Men såpass motstrebende at effekten ikke ble så god man kunne vente.

For samtidig som det skjer omfattende høringer i Brüssel der Gruppeunntakets skjebne diskuteres, kommer rapporter som forteller at fremdeles er gjennomsnittsprisen på øya 121% av gjennomsnittsprisen i Europa. Men prisen i Danmark ligger på ca. 90% av snitt-EU-prisen.

Når et av kronargumentene fra konkurranse-myndigheter er at bilfabrikkene driver en såpass restriktiv distribusjon at de kan melke de markedene de ønsker, er det vel ganske dumt å demonstrere såpass klart at slik er det, og samtidig vise (med UK-eksemplet de siste fem måneder) at de kan gjøre litt med det, dersom de vil.