Sbarro på plass,
da er Geneve komplett

I fjor stilte Sbarro med kone og barn som leste lekser på standen, med tyve studenter som var mer vant til å jobbe i gips og plast, eller ha et sveisemunnstykke eller en liten kulehammer i hånden, enn å spasere rundt i dress&slips.

Og bilene strakte seg fra en enorm lukket V12-flyndre, via en åpen V12 BMW til en ”Bi-Motor” – virkelig to motorsykkellignende gjenstander plassert ved siden av hverandre. som kunne krenge den riktige veien i svingene – til karosseriet på en liten sveitsisk vits som heter Twike. En pedaldrevet lukket tre-hjuling, med batteriassist for oppoverbakker! Sbarro stiller med andre ord i alle klasser.

I år var dessverre store deler av standen hans opptatt av en klokke – han har nemlig oppfunnet det vannløse hjul, men siden ingen har tatt opp det patentet til produksjon, har han bygget det om til bruk for armbåndsur. Kreativ har ingen beskyldt ham for ikke å være.

Han startet som mekaniker for et racing tema i Sveits, Filipinetti, i slutten av 50-årene. Da det snudde til 1960 begynte han for seg selv, bygget om biler både mekanisk og eksteriørt, resultatet ble alltid fart og fest.

Hans første bil kjøpte faktisk Filipinetti selv. Etter det ble det faktisk en del produksjon, da jeg traff ham første gang i 1967 drev han og kappet taket av Ford GT 70-biler for å lage roadstere av dem. Og det sto en svær Lola på bakrommet og ventet på samme behandling.

20 år senere hadde han solgt 400 biler, av de merkeligste konstruksjoner til de merkeligste kunder. Falkejaktbiler til Saudi, og gatekamuflerte F1-racere til bortskjemte tyske sjokoladegutter.

De siste årene har han delt sine kunnskaper med ungdom som kommer på hans ett år lange kurs. En slags bilens Steinerskole, der de lærer alt, uten antydning av lærebøker. Fra design til prøvekjøring er fagområdene. Men det er design vi ser mest av når vi møter ham i Geneve.

Så på tross av armbåndsuret, det ble da plass til noen biler der i år også. En lekker liten spider på basis av en 3,4-liters Ferrari V8, en Chrysler Rod med tydelige innslag av 20-årene. Og en bil han kalte Sebmillenium, en meget aerodynamisk åpen bil.

Han fortsatte også med Citroën-temaet som han har begynt på for mange år siden – i fjor tok han noen Berlingoer under behandling, i år var det Picasso som ble lettere modifisert. Og en Peugeot 406 coupé – blant annet. Fremdeles et oppkomme, men hvorfor alle disse armbåndsurene? Jeg kan i hvert fal ikke huske at han har vært så opptatt av hvor mye klokka var, når han sjanglet ut fra verkstedet ganske meget over midnatt.