Retro-tendenser hos Pirelli

Hos Pirelli hadde de en fyr som het Chiesa, hos Dunlop hadde de en som het Gough. Begge var glimrende dekkteknikere, og begge var uhyre vokale. På den måten at de klarte å forklare oss hva et dekk var, hva det gjorde og hvorfor. Ingen som gadd høre på dem hadde noe som helst problem med å forklare hva selvopprettende moment var – et praktfullt fenomen som gjorde enormt mye for biler med presis styring og god opphengning, men et fenomen som i dag er fullstendig uten interesse, fordi alle disse naturlige egenskapene er kamuflert under et dvaskt ullteppe av servohjelp og ekstrem camber.

På den tiden prøvekjørte man aldri en ny Porsche uten samtidig å få lange diagrammer, håndtracede, som viste forholdet mellom gir-vinkel og sidekrefter, for å kunne se litt nøyere på hvor den terminale overstyringen satte inn. Med andre ord: dekk var moro.

Og da Pirelli i 1974 lanserte sitt racingdekk for landeveien, verdens første brukbare lavprofildekk, begynte vi å ane at Avons Turbospeed kanskje måtte omdefineres en smule.

P7 het det nye Pirelli-dekket, navnet er blitt en legende. Nå forteller imidlertid ryktet at legenden skal gjenopplives. Italia-fabrikken skal komme med en ny dekkserie som skal bruke de gamle navnene P6 og P7. Og akkurat som originalene skal P7 ta seg av det sportslige, mens P6 skal legge mer vekt på komfort. Det skal også bygges for litt tyngre biler, store MPV’er for eksempel, og bremse-egenskapene skal være glitrende der.

Nå sier det seg vel selv at dekkene kommer til å møte dagens krav, blant annet med dimensjoner fra 14 til 17 tommer og i bredder fra 185 til 225 mm, til sammen 50 varianter. Og det sier seg vel også selv at mimrere som undertegnede kommer til å bli ganske fristet av et sett P7 igjen.

Men uansett motorveier og sterke motorer og glimrende kjøreegenskaper: 20 ½ time til Verazzo, det kommer vi aldri til å oppleve mer. Trafikktettheten sørger for at det også blir bare minner.