Suzuki kobler bil og mc

Suzuki har gjort små roadster-eksperimenter før, deres lille Cappuciono (Tokyo 1989) var en svært vellykket moderne Austin Healey Sprite-utgave. Nå gjentar de temaet til Frankfurt med denne lille åpne to-seteren . Og den er det ikke hvilkensomhelst motor som drar nei, men en av de med virkelig høyt blodtrykk, en ekte Hayabusa. 1300 ccm175 hester, femsifret turtall og et dreiemoment på 138 Nm som du ikke får hentet opp før ved 7000 omdreininger. Dette skal med andre ord kjøres.

Sekstrinns-kassa er også hentet fra sykkelen og kan sikkert betjenes med clutch-løs klikk-klikk akkurat som motorsykkelen. Det tyder på ikke verdens mest avslappede kjørestil, men det har sikkert ikke vært meningen heller.

Problemet med motorsykkelmotorer i firehjulinger er at de er innstilt på å dra litt mindre vekt. Selv om både hestekraft og Nm-tallet ser greit nok ut, utvikles de ved andre turtall og langs andre kurver enn det som er optimalt for en bil. En motorsyklist som kjører aktivt har ikke noen problemer med å holde sykkelen "på kammen", men i bil er det litt annerledes. Der forventer man en smule elastisitet, at man kan ligge 2000 omdreininger galt på begge sider burde være en selvfølge i en bil. Det er det ikke på en mc, og slik mental slapphet straffer seg. Enten ved at det ikke skjer noe, eller ved at det hele stopper.

Derfor har de motorsykkelmotoriserte tre- og fire-hjulingene jeg har kjørt vært ekstra utfordrende, og ekstra tilfredsstillende når alt har gått bra. Når du treffer hvert gearskift akkurat der det skal være, og du så hører på eksosen at nå ligger du akkurat i det 400 omdreiningers området du skal være i, da skinner solen.

Det er ikke noe som tyder på at Suzuki har bygget inn bil-spesifikasjoner i denne konsept-installasjonen. Men det er heller ikke, dessverre, noe spesielt som tyder på at den skal i produksjon. Så vi får fortsette å drømme, eller skrive til Westfield etter en brosjyre.