GMC

Det raskt ekspanderende GM opprettet i 1911 en egen lastebildivisjon i Pontiac, Michigan, men det var fortsatt Rapid-fabrikken som fikk æren av å fremstille den første lastebilen under merket GMC. Året var 1912, og emblemet lignet en vei som gikk gjennom en rundkjøring med bokstavene GMC midt i rundkjøringen. De vertikale flankene i M-en var buet slik at de føyde seg harmonisk langs G-en og C-en.

Bredere program
I 1915 vakte en GMC stor oppsikt ved å krysse USA fra Seattle til New York og tilbake på 30 dager, og dette var nok medvirkende til at US Army bestilte 10.550 lastebiler da landet gikk med for fullt i 1.Verdenskrig. Til tross for sin størrelse (1 til 5 tonns last) ble bilene utstyrt med moderne kardangoverføring i stedet for kjeder. I tillegg bygde GMC 50 ambulanser daglig i 1917. Til gjengjeld måtte produksjonen av elektriske CMC-lastebiler vike.

Emblemet ble etter krigen forandret. Bokstavtypene var de samme, men de sto nå inne i en oval med vertikale riller i bakgrunnen.

Nye satsningsområder i 1920-årene var busser, skolebusser, drosjer og det som GMC kanskje er mest kjent for i dag; pick-ups. Produksjon ble startet i Canada i 1922, og fire år etter satte en 2-tonns GMC lastebil rekord fra New York til Los Angeles med en tid på 5 døgn og 30 minutter. Samme år overtok GMC den berømte karosseribedriften Fisher, samtidig som deres største modell ”Big Brute” med 10 tonns lastekapasitet kom i produksjon.

Produktutvikling
I 1927 gikk GMC fra 4- til 6-sylindrede bensinmotorer, komplett el-anlegg og luftringer. Året etter kom de etterlengtede firehjulsbremsene som standard. 3-akslede biler og trekkvogner ble tilbudt, men også mindre typer med samme snute og førerhus som Chevrolet. Den første frambygde modellen kom i 1934, hydrauliske bremser og luftbremser året etter. Det året kom også den store flerbruksbilen Suburban Carryall, og filialen Detroit Engine Division ble opprettet for å masseprodusere totaktsmotorer for det ”nye” diesel-brennstoffet. Sovekabiner kunne fåes på de største modellene som nå kunne laste 15 tonn.

Igjen ble emblemet forandret, men igjen var bokstavene uendret og plassert i midten, denne gangen i en sirkel med en ytre ring der det sto ”General Motors Truck”. Og i 1938 var pickupene helt nede i 500 kg nyttelast.

Fra kaki til pynt
Men det var på militærkjøretøyer etterspørselen nå skulle komme, for 2.Verdenskrig banket også på amerikanernes dør. Med 560.000 eksemplarer av 6X6-trekkeren ”Jimmy” var GMC verdens største produsent av militærbiler. I tillegg bygde de andre militærmodeller, stridsvogner og ”duck” amfibievogner.

Etter 2.Verdenskrig ble modellutvalget hos GMC rasjonalisert til 48(!) basismodeller. Også emblemet ble enklere i 50-åra: Bokstavene ble frittstående, M-en fikk vinger på bunnlinja som de to andre bokstavene hvilte på. Men selve bilene, særlig pick upene og Suburban, fikk typiske karosserier for perioden med mye glass og glitter og var nærmest blitt identiske med Chevrolet. V8-motorer kunne leveres på lette modeller fra 1955, og V12ere på den tunge siden fra 1960. Detroit Diesel gikk på sin side over til firetaktsmotorer fra 1964.

Chevy-tvilling
Etter 1970 har GMCs ”lette garde” vært praktisk talt identiske med Chevrolet bortsett fra merkebetegnelse og emblem, og man kan vel egentlig spørre seg om hensikten. Bokstavene GMC var nå litt flate og satt inn i et rektangel uten noen dekorative fiksfakserier overhodet. Ja, på 80-tallet forsvant selv rektanglet!

Det mest originale med GMC i denne perioden var kanskje at de satset på fremtidsrettede og for sin tid ganske stilige bobiler fra 1973 av. Solid mekanikk med tidvis avanserte tilløp har alltid preget GMC-produktene, og om det ikke er stort annet å si om dem, er det ikke tvil om at de har representert noe av det mest innbringende av alle GMs geskjefter.

C/K Trucks Norway