GT40-pappa på gang igjen

Før vi hilser på Broadley er det et par små detaljer som er verd å minne om. Den opprinnelige GT40, sportsraceren som Henry II brukte for å gi Ferrari fingeren, ble døpt GT40 simpelthen fordi den raget 40 inches i været.

Skulle Ford, med sin Detroit-prototype fulgt samme oppskriften, ville navnet på årets utgave vært GT44. I stedet, sier kritikerne, er den døp GT 40 fordi den er 40 år gammel.

Samtidig er det jo verd å huske på at det er en 30-40 kitcar-produsenter som leverer vel så gjennomførte replicaer av den opprinnelige GT 40 som den Ford presenterte i Detroit. En del av disse kitcar-produsentene finner du for øvrig på våre linker.

Men så var det Eric Broadley da. Han var i sin tid sjef for Lola og bygget en Le Mans prototype som Ford kjøpte og utviklet videre, da de hadde fått nei til å kjøpe Ferrari.

Broadley, en intuitiv tekniker på høyde med Colin Chapman hos Lotus, fulgte med prosjektet en stund, men så begynte han å ofre seg for andre ting og skled etter en stund helt ut av sikt.

Da må vi begynne med Alan Bryan, som lenge jobbet i den type engelsk underleverandør-virksomhet som leverte konstruksjonshjelp til biler som Volvo C70 og BMW Z8.

For fire år siden startet han sitt eget konsulentfirma, Brytech Engineering, og noe av det første han gjorde var å overta et hyggelig lite sportsbilprosjekt som het Trident.

Det navnet vil kanskje noen av dere også kjenne igjen, det ble et spin-off merke fra TVRs vanvittige historie, men forsvant sammen med noen hårete TVR-deriverte USA-bestemte modeller i 70-årene.

Så ble Trident Iceni utviklet, en prototype ble vist i Birmingham for halvannet år siden, og nå begynner det å nærme seg produksjon – bilen er allerede blitt plassert i passende forsikringsklasse, har fått en pris oppunder 400.000 kroner, og flere begeistrede tester av før-produksjon begynner å dukke opp.

Og her finner vi nå Eric Broadley. Nå sitter han i styret for Trident Sportscars Ltd. og har bidratt sterkt til den bilen vi nå ser konturene av.

En klassisk roadster, 3,2-liters V6-motor foran, bakhjulsdrift, et minimum av elektroniske hjelpemidler, 243 cm akselavstand og lengde ganger bredde = 392 x 182 cm med en vekt på rett over et tonn.

De foreløpige testene snakker om 250 km/t og 0-100 på 5,4 sekunder. Hvilket sånn sett er helt akademisk – det viktige er å vite at en av høvdingene fremdeles er i sving.

FOTOALBUM (KLIKK for store bilder):