Venturi på lufta igjen

Det skjedde mye morsomt rundt Venturi, mange flotte modeller, Cabrioleten i 1987, 260 Coupé i 1990, deltakelse på Le Mans i 1993 - 500 LM het den modellen - og i 1996 var de tilbake med 600 LSM. I 1992 rotet de litt med Formel 1, og året før hadde de bygget en moderne, klinisk ren fabrikk i Couëron nær Nantes. Men etter at de viste Atlantique i 1997, har det vært dørgende tyst rundt merke.

Så hørte vi at Venturi var kjøpt av en prest, hvilket var sludder. Gildo Pallanca Pastor var barnebarn av den største eiendomsutvikleren i Monaco, det høres ut som penger, og det var 35 år gamle Pastor som hadde overtatt retten til virksomhet og varemerke.

Nå er ikke han helt ukjent med bil. Det var han som kjøpte alt rullende fra konkursboet til den italienske Bugatti-fabrikken, og han fikk jo blant annet til et alt for lite omskrevet stunt sammen med Mika Häkkinen. En EB 110 SS ble fløyet opp til en finsk innsjø midt på vinteren for to år siden, utstyrt med piggdekk, og der satte Häkkinen verdensrekord i hastighet på is med 296,34 km/t.

Pastor selv har blant annet en rekke mesterskap i offshore, forholdsvis hederlige plasseringer i historisk racing med en nydelig Ferrari fra 1983, og satt på med Jean Louis Schlesser til en annenplass i Paris Dakar i 1997.

Han var det som sto i Geneve ved siden av en ny Venturi som hadde fått navnet Fetish. En ganske tettpakket to-seter, designet av en annen doldis, Sacha Lakic. Men han husket jeg i hvert fall fra en designpris i fjor, den fikk han for sin Voxan Roadster (fransk motorsykkel, vet du vel). Men han har gjort mye annet på to hjul også, viste det seg, 50 kubikkere for MBK (som er en del av Yamaha i dag), 6 prosjekter for Piaggio i slutten av 90-årene og den spennende Mantra for Bimota i 1995. Biler rotet han litt med i fjor da han jobbet frem en CM6 racer for Renault Sport, men ellers har han vært borte fra fire hjul siden han var ansatt i interiør hos Peugeot i 1985/86.

Han prøvde å antyde at Fetish var en kurverik, feminint utseende bil, der han sterkt hadde antydet to-farge karosseriene fra gamle dager, ved å legge på så tydelige eksenter på utsiden. Flytende linjer, absolutt ikke aggressive – nesten slik at man MÅ ta på overflaten, var slik han beskrev karosseriet.

To-seters GT modell får jeg si, 4 sylindere, 2 liter i hekken, monocoque konstruksjon, kompositt+materialer, akselavstand 254 cm og vekt på bare 850 kg. 225 km/t og 6 sekunder på du-vet-hva. Masse ekstra internt utstyr, AC, Stereo o.l. Og en pris fastsatt til 35.000 euro. Den skal med andre ord produseres.

Den virkelige debuten skal bilen få under Monaco Grand Prix – man heter da ikke Gildo Pallanca Pastor og har adresse Gildo Pastor Center, 98000 Monaco for ingenting – og ved Paris-utstillings-tider skulle den være helt produksjonsklar.