Bertone med nordisk hjelp

Vi har så vidt presentert dere for denne modellen før vi dro til Geneve. Da var den bare en skisse, og informasjonene få. Imidlertid var det ikke så på jordet da vi antydet at dette kanskje kunne være en del av GMs Autonomy-prosjekt. For – viser det seg – Autonomy, det brenselcelledrevede skate-board-konseptet som ble presentert i Detroit, inneholder en rekke SKF-komponenter som vi også finner i årets Bertone-modell.

Og om et GM konsept i dag kalles Pontiac eller Opel eller SAAB er på mange måter bare et spørsmål om markedsføring. Bertone bygger dem alle sammen, GM leier i dag permanent et hjørne av Bertones store design- og verksted-anlegg noen mil utenfor Torino. De to konseptene SAAB selv har vist det siste halve året har begge vært bygget der, selv om de har vært designet i Trollhättan, og flere av GMs konsepter fra Detroit ble også banket sammen hos Bertone.

I fjor viste Bertone en meget avansert modell som de kalte Filo. Designet var ikke det mest spennende, men det som lå under panseret. Et totalt drive-by-wire opplegg, i stor grad utviklet sammen med svenske SKF, som slett ikke bare driver med kulelagre lenger. Dette systemet ble overtatt av det amerikanske Autonomy-systemet, og finnes nå videreutviklet i årets modell. Den ble forøvrig døpt Novanta, for å fortelle at Bertone fyller 90 i år.

Sammen med diverse Nokia-systemer er dette blitt den elektronikktyngste personbilen vi har sett til nå. Her snakker vi om Airbus-nivå. Sentralen er en enorm database-samling som bestyres av den nye Nokia Communicator. Den starter jobben i det du nærmer deg bilen, da kjenner den igjen mobiltelefonen du selvfølgelig har på deg. Dermed åpnes bilen, tempen stilles inn på den du foretrekker, seter reguleres, navigasjonsutstyret avstemmes etter dine favoritt-ruter, stereoanlegget leverer det du foretrekker o.s.v. Har du tatt med fruens telefon i stedet, ligger du med andre ord dårlig an.

Bilen startes ved å avlevere fingeravtrykket til en leser, og dermed kommer SKF-utstyret på lufta. Betjeningsorganene som har vært foldet inn i døren kan nå trekkes ut, heldigvis er det igjen en rattliknende innretning og ikke er joy-stick, og uansett hvilke beskjeder du gir, enten det er til motor, brems, klima-anlegg eller annet, skjer det i form av elektriske pulser. Ikke en mekanisk bevegelig forbindelse mellom kupé og det som skaper aktivitet.

For å holde stilen snakker vi selvfølgelig heller ikke om instrumenter. Alle meldinger tilbake, displayer o.l. avleveres gjennom en bred plast-”stripe” som er dratt gjennom hele bilen, fra under frontruten og helt bak. Her kan altså alle i bilen hente ut de impulsene de måtte ønske, enten det er DVD-underholdning i baksetet, internett navigasjonshjelp eller simpelthen beskjed om hvor mye bensin som er igjen.

Selve karosseriet er vel ikke av den typen man kalles vakkert, men designerne har da i hvert fall klart å gjøre noe spennende ut av den modifisert SAAB-front. Man sitter godt i den, den er forøvrig 145 cm høy, og 180 cm. bred. 445 cm lengde er heller ikke så dominerende. Motoren er også av normale SAAB-dimensjoner. Den 3-liters V6-motoren er her innstilt på å gi 200 hester og 310 NM.

Det hele virker, se ikke bort fra at de første kjøreinntrykkene dukker opp ganske snart.