Ny Bentley-B

Den bevingede B’en som har prydet Bentleyer i alle år ble forsiktig modifisert til Geneve-utstillingen. B’en ser litt annerledes ut og den opprinnelige falskner-fellen er tilbake. Men man skal være ganske skarpøyet for å se endringene i forhold til den opprinnelige. Dessuten skal man være klar over at det har vært to tidligere modifikasjoner av figuren også, en i 30-årene og en på tidlig 90-tallet. Ingen av disse tre endringene har endret noe særlig på den opprinnelige figuren.

Men for VW er det om å gjøre å få fortalt en historie som har med arv og tradisjoner og røtter å gjøre, og da går de kanskje litt langt når de antyder at opprinnelsen til dagens figur stammer fra 1911. Hvorfor Freddie Gordon Crosby skulle ha tegnet en slik B, 10 år før den første Bentley’en trillet ut av den lille fabrikken, er vanskelig å begripe. I 1911 begynte W.O. Bentley å selge franske biler, han kjørte en DFP i TT-løpet i 1914, og først i 1919 begynte han forsiktig å tenke på egen bil.

Heldigvis forsøker ikke VW å forklare Bentley’s kompliserte farge-historie. Nå er den nye B’en plassert på rød bakgrunn, og det er selvfølgelig for å bringe tankene tilbake til de berømte Red Labell modellene fra 20-årene. Først i midten av 50-årene kom det imidlertid en bok som oppklarte mysteriet rundt alle merke-fargene. Fra ”The Vintage Motor Car” lærte vi at de første bilene opp til 1922, samt alle lang-chassis 3-litrene har blå emalje under B’en, mens kort-akselavstand 3-literne har rød farge. De aller fleste, men slett ikke alle, 3-liter 100 mph-bilene bruker imidlertid grønt.

Svart ble brukt på 4,5-literne og de kompressormatede som W.O. Bentley mislikte så sterkt. 6,5-liters Standard Six gikk for blått mens vi fant grønt igjen på 6,5-liters Speed Six – selv om her fortalte katalogen at kunden egentlig kunne velge farge selv. Den enorme 8-literen som avsluttet WO-perioden, hadde blå bakgrunn.

Noe som man ikke la merke til for 80 år siden, og ikke legger merke til nå (selv om fenomenet er tilbake igjen) er at Crosby klarte å tegne forskjellig antall fjær på høyre (11) og venstre (10) siden av B’en. Om det var med vilje, eller om han brukte det samme trickset som pengeseddeltegnerne bruker, aner jeg ikke. Men det er ganske kult at VW har brakt tilbake den spesialiteten.