Mercedes får hjelp fra Amnesty

Alle visste at det ville bli en muggen generalforsamling. Selskapets kritikere sto i kø med mer eller mindre velbegrunnede klager på drift og resultat. Og selvfølgelig må selskapet forholde seg til alt som dukker opp, selv om det ikke var særlig tvil om at ledelsen hadde alle storaksjonærene med seg denne gang også.

Og selvfølgelig hadde Schrempp & Co. forberedt seg på alt som måtte komme opp, kvalitetsproblemer, global konsolidering, manglende resultater, rettssaker som spøker i kulissene o.s.v.

Men i hvor stor grad han hadde klart å forberede seg på et spørsmål om Mercedes-ansatte fagforeningsfolk som var sporløst forsvunnet i Argentina under militær-diktaturet der på slutten av 70-årene, aner jeg ikke. Det ble i hvert fall håndtert glimrende.

Det dukket opp beskyldninger igjen om at daværende Argentina-sjef for Mercedes (der tyskerne også hadde en liten fabrikk) hadde gitt myndighetene navn og adresse til fagforeningsledere på fabrikken. De var etterpå blitt hentet midt på natten og senere forsvunnet.

”Dersom Amnesty International kan gjennomføre en virkelig nøytral undersøkelse om disse tilfellene, skal vi stille alle nødvendige midler til disposisjon” sa Schrempp. Det var ikke alle sakene han håndterte like bra.