Hyper-Ferrari i Tokyo-debut

For noen dager siden fortalte vi dere om at myten Ferrari får en ny byggestein nå som det gjøres en Ferrari (og Maserati) utstilling i Tokyos Museum for Contemporary Art. Japanerne sto selvfølgelig i kø - Japan er et av de store Ferrari-landene, det selges vel flere Ferrari caps der enn i Italia - da utstillingen åpnet denne uken.

Og de som kom fikk jommen litt mer enn en parkeringsplass full av gamle biler. For midt i utstillingen sto FX. Artedinamica heter utstillingen, og det kan man jommen kalle denne bilen også. FX betyr at det er en eksperimentmodell, en prototype, men det er ingen som er i tvil om at her har Ferrari valgt å forhåndsvise sin kommende F60.

Offisielt skal den debutere på Paris-utstillingen i september, men Mini valgte også en annen vei før den offisielle visningen. Den hadde en lang rekke presentasjoner på fashion-samlinger i måneder før sin offisielle debut. Kanskje glupt av Ferrari å snik-presentere den kommende hyper-modellen i et av de mest ekstreme Ferrari-markedene.

F60 blir er en de etterhånden mange deltakerne i topp-etasjen. Murcielago er der allerede sammen med for eksempel Pagani Zonda. Det kommer en McLaren-bygget Mercedes dit om et års tid. Vi har en Volkswagen (Bugatti) i kulissene, Fords GT 40 vil kanskje rekke opp også, Porsche vil være med, akkurat som Aston Martin.

Det paradoksale blir nok at her er det helt andre ting enn prestasjonene som kommer til å avgjøre hvilke som selger lettest. I denne klassen er det sjelden bilene kjører så meget som 5000 km i året. Mange av dem blir solgt til land hvor bilen er ulovlig i utgangspunktet, så det passer kanskje bra med debut på en kunstutstilling. Og den eneste gangen F60-prestasjonene kan bety noe, er når et av ekstrem-bladene virkelig klarer å måle 0-160 på 6,38 sekunder, og deretter slå fast at toppfarten er på 331,7 km/t. Eierne gir blaffen.

For dem er måkevingedører, kullfiberchassis, den nydelige seks-liters V-12 motoren på 650 hester og den sekstrinns halvautomaten av større interesse. Hestekreftene kan han høre på, og det andre kan han ta på. Og om han virkelig kjører bilen i nærheten av det den er bygget for, vil han få så mange ”Å, dæggern”-opplevelser underveis, at fraksjoner av sekunder til 100 blir helt akademisk.

Men er bilen pen? Eller tøff? Vet ikke helt. Den virker vel som den i større grad er tegnet av Ferraris nye Formel 1 vindtunnel, enn av Pininfarina. Den ser sikkert mektig ut i virkeligheten, men akkurat nå er jeg ikke så sikker.