Reitzle til gaffeltrucker

Allerede sist søndag kunne der Spiegels nettutgave fortelle at i bladet, dagen etter, ville det komme en historie om at det ble ryddet plass til Dr. Reitzle hos Opel. Andre kunne fortelle at GM nå ville få denne bilmannen til å ta plass ved siden av Bob Lutz. Men så kom torsdagens Manager Magazin som kunne fortelle at Reitzle skulle vekk fra Ford og bli Linde-sjef.

Linde?
Slakter på Sagene i min ungdom.

Ikke akkurat. En av verdens store på blant annet Gaffeltrucker og kjøleutstyr. Det er ikke bare derfor dette er et firma av de virkelig coole - de har for eksempel vett på å kjøpe gaffeltruckdesign hos folk som Porsche. Harm Lagaay, Porsches designsjef, synes dette er en av de skikkeligere jobbene hans designavdeling gjør.

Og det vil jeg gjerne ha tilføyd at……La oss begynne i en annen ende. En gang, midt mellom slakteren på Sagene og akkurat nå, redigerte jeg et blad som het Moderne Transport. Der var temaet enda videre enn her i Bilforlaget. Noe av det vi dekket var gaffeltrucker. Jeg kan forsikre at pressetur til Linde i Wiesbaden sto ikke tilbake for en tilsvarende til for eksempel Opel i nabobyen Rüsselsheim. Snarere tvert imot. Men det var ikke det som var poenget, poenget er at: Og det vil jeg gjerne ha tilføyd, at den som ikke har kjørt en gaffeltruck (eller anleggsmaskin) med hydrostatisk kraftoverføring, aner ikke hva en presis trinnløs, automatisk eller ikke, transmisjon er.

Med andre ord, Linde har endel. Og det er dit Reitzle skal.

Ikke at jeg helt skjønner hvordan det skal gå. Hvordan han for eksempel skal få praktisert sin grunnleggende tro på at luksusprodukter er den viktigste faktoren for å kunne møte globale utfordringer i retning av sult og ufred. Jeg tuller ikke – han har skrevet en hel bok om hvor viktig luksus er for verden!

Jeg ser for meg at det kan bli problemer med å endre livsstilen også. Nå har det vært eksklusiv London og Irvine i California, med masse innslag i boulevard-pressen sammen med sin TV-kjendis kone, Nina Ruge. Om lansering av en ny Linde blir omgitt av samme oppmerksomhet som en ny Aston Martin, er vel heller tvilsomt. Dessuten går hennes sendinger fra München, og i praksis er det vel ikke lenger mellom München og London enn det er mellom München og Wiesbaden, så mer privatliv er neppe grunnen?

München er nemlig ikke helt uvesentlig i sammenhengen. Da Wolfgang Reitzle kunne presentere den nye Range Rover for verdenspressen, nevnte han navnet på sin gamle arbeidsgiver 32 ganger i talen, mens han ikke nevnte sin nåværende en eneste gang. Da gikk jo spekulasjonene på at han var på vei hjem igjen, for det var fra BMW han kom, der hadde han jobbet i 23 år, og som styremedlem med ansvar for teknikk og produksjon var det han som ledet utviklingen av Range Rover. Så ville skjebnen det slik at han i 1999 måtte gå fra BMW sammen med sin sjef, Bernd Pischetsrieder, som i mellomtiden er blitt VW-sjef. Og Land-biten av Rover var kjøpt opp av hans nye arbeidsgiver, Ford, og plassert under hans vinger sammen med Volvo, Aston Martin, Jaguar, Lincoln og Mercury.

Det er svært delte oppfatninger om hva han egentlig har gjort hos Ford, og om hvor meget det har kostet. Om hele PGA-filosofien er riktig. Det er allerede klart at det blir en del endringer i kjølvannet av hans avgang den 1. mai. Vi skal ta for oss noen av de viktigere i en separat story (som man sier), men la meg bare dra en liten historie til før vi slutter denne (dersom noen tror at sånne folk fascinerer meg, tar de ikke akkurat feil).

Nick Scheele, Reitzles overordnede, engelskmann, en gang en meget populær sjef for Jaguar, så for Ford Europe, og nå for global Ford-operasjon, var en tur i London i fjor for å plukke opp ”the gong” som de sier når de skal til Dronningen for deretter å skulle tituleres Sir. Scheele er en ganske grei fyr uten særlig nesa i været tendenser og har en leilighet i London. Og han har tre biler. Det er en klassisk SS100 fra 30-årene – en slags ur-Jag. Det er en praktfull Daimler Serie 3, fra Daimlers Jaguar-periode. Og det er en syv år gammel utbanka Fiesta.

Etter utnevnelsen dro han opp til Coventry for å hilse på gamle kompiser. Og ettersom de to gamle bilene er av museumskvalitet, var det i grunnen enkelt å velge Fiestaen. ”Da jeg kom frem slapp jeg nesten ikke inn”, fortalte han etterpå. Hvorpå Wolfgang Reitzle ga sin sjef ordre om at heretter, hver gang han besøkte England og valgte å kjøre selv, måtte det skje i en ny S-type.

En liten Linde-detalj til slutt. I sitt arbeid med kjøleanlegg er selskapet blitt en av verdens ledende på diverse drivstoffer og drivmidler. Vannstoffteknologi er de verdensledende på og vannstoffteknologi er noe BMW satser enormt på, og Linde er en strategisk BMW-partner i dette arbeidet.

Kanskje er ikke veien fra Wiesbaden til München så lang allikevel?