Store Ford/Mazda-endringer i Reitzle-kjølvannet

Det første som skjedde var at Ford fremskynnet beslutningen om at Lincoln-Mercury igjen skulle inn under Nord-Amerika organisasjonen. Reitzle hadde drevet Premier Automotive Group siden han kom til Ford etter BMW-kuppet i 1999. Hele opplegget var hans, en takorganisasjon som skulle håndtere alle Fords topp-produkter, Volvo, Jaguar, Aston Martin, etter en stund også Land Rover, og de to amerikanerne.

Det er klart at det å bli fratatt to av de store merkene i gruppen, ikke satt godt hos den ambisiøse dr. Reitzle. At hans nøkterne sjef, Nick Scheele, også ba ham folde det forholdsvis jålete hovedkvarteret på Berkeley Square i London, og flytte det til det grå Midlands, til Jaguar-fabrikken var heller ikke særlig populært. Det å måtte rapportere til Scheele, som bare er COO (Chief Operating Officer) og ikke direkte til Bill Ford, som er CEO (Chief Executive Officer) når han tidligere rapporterte til sin meget gode venn og mentor, oppsagte Jac Nasser (som var CEO), har selvfølgelig også vært problematisk.

Men allikevel, intet tyder på noe dramatikk i skilsmissen. Bill Ford har da også sagt at hovedtrekkene ved PAG skal beholdes, selv om USA-biten flyttes, og han tilføyde at fremdeles står hovedmålet fast: at PGA skal stå for en tredel av Fords overskudd om en fem års tid. (”Marginene på luksusbiler er vanvittige”, sa en Wall Street kommentator til det, ”mens marginene på volumbiler er vanvittig lave”).

Dette kan bety at planene om å gjør Lincoln til en global brand i beste fall er utsatt, i verste fall lagt på is. Det er allikevel nok annet å gjøre med PAG, for tiden er det vel bare Volvo som tjener såpass store penger at de kan brukes til noe fornuftig, og ikke bare slippes på en sparebøsse hvor de kan ligge og late som de er noe. Produktmessig har også gruppen store utfordringer. Å finne balansen mellom økonomi og stordrift, og samtidig beholde eksklusiviteten, er ikke enkelt. Dersom den neste Land Rover blir basert på en Ford Excursion, er det vel ikke sikkert man har vunnet. Rotet med Volvos småbil, eller hvorfor man ikke har klart å bruke Volvos store plattform andre steder i konsernet, tyder også på at integreringstankegangen ikke er på topp enda.

For å skjære gjennom dette henter man Mark Fields (bildet) fra Tokyo. Mark Fields har ufortjent kommet i skyggen av Nissans redningsmann Carlos Ghosn. Men denne ex-IBM amerikaneren har greid å snu Mazda etter at han kom dit i august 1998 som ”senior rådgiver” som det het den gang, for ikke å tråkke japanerne på tærne. Etter det har han tråkket nok til å få innført en helt annen kurs og kultur der. Ting later til å gå meget bra, selv om den rekord-fortjenesten vi kommer til å få høre om derfra om noen uker, i større grad skyldes svak yen enn sterke prestasjoner.

Det er få som tror at Mark Fields kommer til å representere samme stil som Reitzle hos PAG, men man regner med adskillig mer substans. Han skal imidlertid ikke overta sin nye rolle før utpå sommeren. I mellomtiden blir det i praksis Bob Dover, sjefen på Land Rover som allerede har et administrasjonsansvar for Aston og Jaguar, som kommer til å styre PAG-driften. Hvorfor det er verd å trekke frem er fordi det snakkes masse om maktkamp og intriger i Ford-toppen for tiden, og Bob Dover, sammen med David Thursfield, mannen som med stor suksess leder Ford of Europe nå, er begge blinket ut til å være kandidater til noe meget mer. Bob Dover har da temmelig nøyaktig to måneder å være flink på.

I periferien av dette kan vi også se konturene av virkninger for oss her hjemme. Mark Fields har hatt Europa som et av sine satsingsområder. Der solgte Mazda 153.000 biler i fjor, 22,7% færre enn året før, men med adskillig mer positive økonomiske signaler. Samtidig som man så et bevisst oppkjøp av importører. Med oppkjøpet av en kontrollerende del av den østerrikske importøren (som også håndterer østsiden av Europa) kontrollerer fabrikken nå 80% av den europeiske distribusjonen. Vi vet alle at de er i ferd med å overta i Norge også, i Sverige er det fabrikken som driver, og importør-konk i Danmark har nok åpnet veien for fabrikk-styring der også.

Vi vet også at Ford skal ”bundle” Skandinavia-operasjonene sine i Gøteborg, Stockholm-kontoret er bare midlertidig. Så vidt jeg vet er det ikke sagt offentlig enda, men hvis ikke Mazda skal ”bundles” sammen med Ford-virksomheten der, skal jeg spise hatten min. (Det var ikke mye til trussel).

Men samtidig ser vi at i Tyskland, der man en stund har jobbet med spørsmålet om ny lokalisering av Volvo, nå som deres leieavtale går ut ved nyttår, har fått en god idé. Med Reitzle ute og Lincoln-Mercury som et ikke-tema, og en helt ny agenda, vil man sannsynligvis flytte alle PAG-merkene til Köln, som en skikkelig bundling. Ved Ford-fabrikken er det fremdeles store muligheter for lokaliteter, og Mark Fields er ikke akkurat kjent for å kreve en stor grad av jåle-faktorer.

Og da er selvfølgelig spørsmålet: hvor lang tid vil det da ta før hele Ford-virksomheten for Norden, Ford, Mazda, PAG, blir å finne i en mager og meget effektiv Gøteborg-bundle.