[]
[] [firmabil.no] []

Bygge(I)sett(a)


Jon Winding-Sørensen - BilNorge



Morsom tittel, ha ha, men det er enda morsommere å tenke på at med et vegg-til-vegg tilbud av byggesett-replicaer av Lamborghinier og Ford GT 40, går det også an å selge kit cars der Isetta og Messerschmitt er nesten-kopiert og at de drives med noe så hårete som en 250 ccm Honda motor.

England er kit-car landet fremfor noe. Alt kan man i realiteten få byggesett til, fra de villeste forsøk på å leke far-out bildesigner, til kopier av gamle MG’er eller AC’er eller – i den andre enden, biler som i ytelse og utseende ikke etterlater vekslepenger til en Ferrari F 40.

I en vrimmel av kit-kar produsenter, finner vi også Tritech Autocraft som kan selge deg enten settet til Zetta eller til Schmitt. For ikke å risikere noe, dersom det fremdeles skulle hefte noen copyright-rettigheter, kalles ikke slike ting ved sitt rette navn, men det er ingen grunn til å tvile: Zetta er Isetta, med frontåpnet dør, og lyktene på sideholdere, mens Schmitt er en heltro gjenskapning av den opprinnelige tre-hjuls Messerschmitten. Så bra er disse byggesettene at selv de mest ihuga, de som restaurerer de originale Isettaene eller Messerschmittene, faktisk går til Tritech når de trenger deler som ikke er tilgjengelige fra ”autentiske” kilder lenger.

Ingen skam i det, den mest trofaste Lancia Stratos restauratøren jeg kjenner kjøper karosserideler fra Hawk, som lager en aldeles førsteklasses repro av denne Bertone klassikeren.

Begge Tritech-bilene leveres i forskjellig grad av kompletthet, mange deler kan hentes hos hoggere, men de kan selvfølgelig også leveres nye, dersom du betaler. Settene kan også leveres mer eller mindre ferdigskrudde. Grunnsettene, som ikke inkluderer for eksempel motorer og bremse-detaljer, vil komme på litt over 2.500 pund, og det er ingen grunn til at det skal koste deg noe særlig over 5000 pund for et komplett sett med en motor som er en smule over standard. Det er utrolig hvor mange hester en heftig Schmitt kan tåle.

Et snikbilde av deres neste prosjekt er forresten ganske fristende. Der gjengir de fotografiet av en åpen, lavfrontrutet en-seters Messerschmitt som satte 25 hastighetsrekord for klassen i 1955 (høyeste sprint-fart var 139 km/t).

Det hadde vært noe å stille med blant Mille Miglia-trynene det. Og der hadde den heller ikke vært den eneste deltakeren som var en reproduksjon.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: