Michelin-slekten fester grepet
Det er ikke mange familiedynastier igjen i bilverdenen. I hvert fall ikke av dem som kan lese navnet sitt på veggen. Ford, selvfølgelig, og Peugeot. Og så har vi Michelin-familien da. Nå har fjerde generasjon tatt over for alvor. I en oversikt over de rikeste bilfamiliene i verden, der det dukker opp mange som aldri har hatt navnet sitt på noe produkt – når så du sist en Quandt i trafikken, og dersom du heter Toyoda høres jo Toyota ut som en trykkfeil – finner vi Michelin-slekta oppe på 11. plass. De er verdsatt til ca. 9 milliarder kroner. Men her er det sikkert mye som er skjult, både familien og bedriften er noe av det mest hemmelighetsfulle som finnes. I fire ti-år har Francois Michelin styrt firmaet, han er 75 år gammelt barnebarn av grunnleggeren. Den siste perioden som såkalt Joint Managing Partner, og i tillegg til å fortsette å bygge opp kjempekonsernet har han også sørget for at sønnen Edouard fikk den riktige oppdragelsen for å kunne overta. Den nye sjefen, som er oppkalt etter oldefaren som startet selskapet i 1889, har jo i realiteten vært hands on i tre år allerede, og åpnet sin karriere med en meget kontroversiell runde med oppsigelser. Etter det har han fortsatt den internasjonale ekspansjonen som faren startet da de overtok Goodrich Uniroyal i USA for 12 år siden. I dag sysselsetter selskapet 130.000 personer over hele verden, omsatte for nesten 16 milliarder Euro i fjor og lager hvert femte dekk som produseres i hele verden. Hva han også har klart, som faren aldri fikk til ordentlig, er å knytte en tettere og mer begeistret kontakt med aksjonærene. At Edouard til og med har introdusert et aksjonær-program for de ansatte har etterlatt de fleste observatører ganske måpende. Farens største nederlag var da han måtte akseptere et stort lån fra en fransk venstre-dominert regjering. Francois ser marxister i alle på den andre siden av noe som tilsvarer Høyre, og aksje-deling med arbeiderne var ikke akkurat på topp i hans agenda. Men han unngikk det i sin tale til guttungen. Derimot priste han Edouard for at han også ”hadde klart å holde seg unna spot-lightene. Offentlig oppmerksomhet kan virke attraktivt, men det er bare en overfladisk følelse,” sa han. Og Edouard lover ”å holde kursen, skipper”. Med andre ord: fortsatt et av verdens mest hemmelighetsfulle firmaer. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |