[]
[] [firmabil.no] []

Engelsk sportsbil med japansk bakgrunn


Jon Winding-Sørensen - BilNorge



Dersom du har en ekte Ford GT 40 som du vil ha enda litt raskere, så kan du gå til Tokyo R&D. Det var de som bygde lengdeløpsskøyteskoene som gjorde at Hiroyuki Shimizu smadret alt av 500-meter rekorder på slutten av 90-tallet. Dessuten står de bak en av årets mer spennende sportsbiler.

I Vemac RD180 er det mange morsomme historier som møtes. Kanskje hadde det vært nok å fortelle at nå er en ny engelsk sportsvogn på gang. Ikke mye til motor, riktignok, foreløpig en 1850 kubikks firer med 175 hester, men med kjøreegenskaper som gjør at dette blir noe av det raskeste så snart du er utenfor en bred rett-frem motorvei. Så kunne vi gitt noen flere spesifikasjoner, og antydet at de som har kjørt den sier at den går uttapå alt som Lotus har gjort til nå, og at selv en så høy pris som 44.000 pund (er da er du langt over en Porsche Boxster for eksempel) er akseptabel når man ser på hva denne bilen byr på av ren kjøreglede.

Men det er så meget mer ved dette kjøretøyet. For det første har vi altså Tokyo R&D. Grunnlagt av en fyr som heter Iri Irimajiri som jeg traff første gang på Geneve-utstillingen for 25 år siden. Da var han der med den japanske racerbilprodusenten Dome og presenterte en superbil de kalte Zero. Før det, fikk jeg vite senere, hadde han vokst opp i Hondas Forsknings- og Utviklingsavdeling, der han blant annet hadde vært med på Hondas siste F1-biler fra 60-årene, RA302F.

Etter det ble han forholdsvis ufrivillig en part i den ganske uforsonlige krigen mellom Honda selv, som fremdeles insisterte på luftkjølte motorer, og resten av ingeniørstaben, som antydet at det var greit med temperamentsfulle F1-motorer, men skulle man bygge personbiler burde de være pålitelige. Det var ikke den luftkjølte Honda 1300 som de skulle angripe personbilmarkedet med i begynnelsen av 70-årene.

Etter et par år som Hondas representant i Europa, med sete i London, ble det Dome med blant annet to tapre Le Mans innsatser og så ble han trukket inn til Honda igjen. Da måtte han hjelpe til i den vanvittige HY-krigen der Yamaha hadde bestemt seg for å bli verdens største motorsykkelfabrikk og de to konkurrentene forsøkte å slå hverandre ut, med en ny modell hver uke. Ingen vant!

Og så ble det Tokyo R&D for alvor, fra 1984. De har en stor utviklingsavdeling, der de gjør det meste fra elektriske scootere til havgående kajakker. De har en stor komposittavdeling med fire autoklaver der de blant annet baker deler til fly- og romfartsindustrien, og de har en egen racingavdeling med anlegg ved Suzuka-banen.

Der har det også skjedd meget, blant annet bygging av en banegående sportsbil som het Cadwell, oppkalt etter den engelske banen der de tidligere London-baserte Honda-ansatte pleide å kjøre hobby-løp i helgene. Men nå er det ikke slik i Japan at det bare er å hekte skilter på en banebil og så bevege seg ut i trafikken. Irimajiri syntes imidlertid at denne bilen var såpass bra at den fortjente en litt større lekeplass. Derfor så han seg om etter noen som kunne utvikle den til en gatebil, og da var selvfølgelig England stedet.

Og like naturlig var det å snakke med Chris Craft, som i denne sammenhengen er noe helt annet enn en båt. Han er en av dem som kjørte Dome på Le Mans, men han er også mannen som står bak The Light Car Company, firmaet som bygger noe av det mest sinnsyke som finnes. Et strømlinjeformet skall med to seter, det ene bak det andre, som går som den Raketten den er oppkalt etter. Det er Gordon Murray som konstruerte Rocket, han er vel ellers kjent som noe av det mest kreative bak racing-konstruksjoner, sugebilen til Brabham var hans, han konstruerte de fleste store McLaren F1-bilene de siste 15 årene, og også gatebilen til McLaren var hans. Men når han skal more seg tar han på seg verdens mest glorete Hawaii-skjorter, fyrer opp den gamle Rock-Ola jukeboksen og tegner barchetta-karosserier til gamle Fiat 500 eller biler som Rocket.

Chris har en sønn som heter Luke Craft som kjørte data-avdelingen til GTC Motorsport da han var 20 år (det var de som fikk McLaren F1 frem som vinner på Le Mans ved første forsøk) og han er det som nå driver Vemac Car Company, sammen med blant andre ex-Lotus Formel 1 kjører og chassis-fantom John Miles. Og de er det som nå er i ferd med å gjøre Cadwell til Vemac RD180 og om ikke lenge er den klar for det vanlige publikum.

Tenkte bare jeg kort ville nevne det.


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: