Diesel snart nr. 1

Tidlig på nitti-tallet var det færre enn 10 prosent av personbilene som ble drevet med diesel. I fjor var 36 prosent av alle nye personbiler dieseldrevet, og det volumet fortsetter å øke – i første kvartal i år var vi oppe på 40% i Europa.

To ting taler for fortsatt økning. Det ene er skattefordelen som av en eller annen grunn fremdeles favoriserer diesel, med i snitt 20 prosent i forhold til bensin. Det andre er at man i stadig større grad går over til å fremstille rent, forholdsvis svovelfritt, dieseldrivstoff. Mange land som kjørte 500 ppm svovel for bare noen få år siden vil være nede på 10 ppm i sommer eller neste år.

Dette vil selvfølgelig være med på å øke motorkonstruktørenes muligheter til å møte Kyoto-protokollens 2010-mål om maks 120 g CO2 pr. km.

Når vi så også ser at småbilene, der det ikke fantes noe dieselalternativ for 15 år siden, øker dieselandelen sterkt (nå er den på 12% av nybilsalget og sterkt økende), trengs det ikke mye til krystallkule for å spå at diesel vil overta førsteplassen fra bensin.

Ser man på raffineri-tallene bekreftes det. Moderne biler bruker mindre bensin, og bare en forsiktig økning i bilbestanden i Vest-Europa gjør at de store produsentene kutter fremstilling av drivstoffer. Shell skrudde for eksempel ned sin produksjon med 17 prosent i 2000, mesteparten av dette gikk ut over bensinproduksjonen. De siste årene har bensinforbruket sunket med 1 – 1,5% og man regner med at forbruket snart vil synke med 2 prosent årlig. Antakelig har vi passert toppen for bensinforbruket i vår del av verden. Høyere enn vi lå i 1998 vil vi nok aldri komme igjen.

De av oss som fremdeles synes diesel lukter ille, og har klare holdninger mot dieselmotorenes partikkelproblemer som fremdeles er langt fra løst, må snart flytte til USA, enten vi vil eller ei. Der ligger dieselutviklingen flere tiår etter den vi ser i Europa.