Nærmere et Ferrari-salg

Historien er at tre store banker har gått inn for å gi Fiat økonomisk ro, under forutsetning av at Fiats nye ledelse klarer å kutte gjelden til 3 milliarder Euro innen årets utgang. Det ser ikke ut til å bli noe problem, Fiat eier masse de kan selge. Men noe, for eksempel flyvirksomheten, regnes som strategisk viktig, derfor sitter de på den. Kraftselskap og banker, derimot, kan man godt selge. Og når det gjelder selve indrefileten, Ferrari, skal man altså selge deler av den.

Det har vært snakk om å legge de 35% på børs, og en foreløpig vurdering har satt en pris på 750 millioner Euro på den posten. På mange måter virker det ganske optimistisk, spesielt hvis den skal ut på børser som er så deprimerte som dagens. Elite-selskaper som Prada har for eksempel utsatt sin nytegning, nettopp fordi det ikke finnes penger der ute.

Men så er det Ferrari-myten som slår inn da. Italienske aviser forteller nemlig at en enkelt beiler, Mediobanca – som ikke en gang er med i konsortiet av banker som skal hjelpe Fiat – akter å by hele 870 millioner Euro for denne biten av Ferrari-kaken.

For Fiat er dette en åpenbar attraktiv løsning. Et bud 10 prosent høyere enn ventet fra en vennligsinnet partner som antakelig er på banen fordi de ønsker en større del av Fiats dag-til-dag forretninger. Hva som ellers ligger i dette fra Mediobancas side er vanskelig å si, men banken skal ha et direksjonsmøte i dag, der Ferraribudet antakelig står på toppen av agendaen.

Men hvordan fornuftige pengefolk kan gå inn og sette en verdi på Ferrari som er dobbelt så høy som Porsches børsverdi, er vel egentlig en gåte. Porsche har i dag en driftsmargin som er tre ganger så høy som Ferraris og intet tyder på at de to konkurrentene kommer til å bli mer likeverdige på det området.

Men på den annen side, hvordan fastsetter man verdien på en myte?