Farvel til Continental

De av dere som virkelig er inne i bilhistoriens fotnoter vet selvfølgelig at både Cunningham og Frazer Nash har hatt sine Continental-modeller. Og de av dere som har ligget tett på BilNorge de siste årene vet også at Bentley har hatt, og har, en ganske prominent Continental. Men den virkelige Continental er det Lincoln som har stått for.

Helt fra Edsel Ford, gamle Henrys undertrykte estetiker-sønn, fikk bygget en prototype i 1939, som ble døpt Continental, fordi det var akkurat det han var – svært kontinentalt orientert, har Lincoln vært i spiss for design og håndverk. Han fikk bygget to slike til for sine sønner, og så gikk en Continental-serie i produksjon for modellåret 1941. Den varte til Ford måtte ofre seg for rustningsindustrien i 1943 og så dukket den opp igjen ganske raskt, i 1946.

Imidlertid var ikke etterkrigstiden særlig opptatt av håndbygget kvalitet uansett hvor nobelt det så ut, så etter 1948 modell-året var det slutt igjen. Så dukket navnet opp i 1956 igjen, i slutten av femti-årene var den sågar et eget merke. Da het den Continental Mk. II, etter det har det vært en sann forvirring i Mk-nummereringen, spesielt fordi det har også vært Continentaler som ikke har hatt noe Mk. noesomhelst. Og når dagens unge Lincoln-designere som bare snakker Continental fra slutten av femti-årene bygger spennende konseptbiler, blir de døpt Mk. 9 – men uten Continental-navnet foran.

Det går sikkert an å finne ut av forvirringen, mange har sikkert alt klart for seg for lengst, men det dette dreier seg om er at i uke 30 trillet den siste Continental av båndet ved Wixom-fabrikken. Continental-navnet har vel ikke den rette klangen lenger, i 1989 var det 64.500 kunder som valgte seg det, i 1995 var det 42.000 og nedgangen har bare fortsatt.

Og med den utviklingen Lincoln og Mercury har hatt i det siste skal vi ikke se bort fra at de spennende Continental-konseptene som designerne har skapt de siste to årene også blir hevet på dynga. Dermed er enda et ikon blitt historie.